Levi Henriksen elsker Sverige

Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Levi Henriksen stjal ideen til plata fra sin egen roman «Tolv ord fra Oskar Maier», der fortelleren skal kjøre tog rundt i vårt naboland for å skrive sanger til et album. Et ekte konseptalbum, altså.

Sist gang vi omtalte Levi Henriksen i våre spalter, var i forbindelse med boka han i fjor høst ga ut sammen med Åge Aleksandersen. Den handla i hvert fall delvis om tro og tvil, og forfatteren, sangeren og låtskriveren har aldri lagt skjul på sin kristentro. Han har snubla underveis, men er vel alt i alt en optimistisk og lykkelig kristen, bare hør på «Jeg må til Vänern for å få fred».

Levi Henriksen & Babyland Badlands feirer tiårsjubileum med dette sitt sjette album. De har aldri hatt til hensikt å forandre seg underveis, og står støtt i en anglo-amerikansk-nordisk låtskrivertradisjon. Det gir mening å si at The Band utgjør et slags minste felles multiplum – «Honeyboy Hudson og meg (Mjölby, januar)», en talking blues, ligger som avslutningskutt.

Vi blir på sett og vis med på ei reise i det forrige århundrets svenske populærkultur. Hils på Cornelis Vreeswijk, Selma Lagerlöf, Astrid Lindgren, «Plura» fra Eldkvarn, Gustav Strindberg, pop-orkesteret Sven-Ingvars, Pippi og Emil. Og den norske skihopperen Torgeir «Friskus'n fra Ogndalen» Brantzæg passer fint inn i persongalleriet.

Levi Henriksen skriver enkle, men fine tekster. Alt går liksom opp. Om han går i dur og hun i moll – ja, så må nesten en av dem miste kontroll. Funksjonelt, er kanskje ordet.

Kanskje ble han inspirert av Åge under arbeidet med boka? «Hold fast i meg» er veldig Aleksandersk. Liksom resten av disse 11 sangene er den lett å like. Aller finest skinner "De fortapte gutta".

Levi Henriksen & Babylon Badlands består av:
Levi Henriksen, sang, akustisk gitar og elgitar.
Finn Lilleseth, trommer, perkusjon og kor.
Anders Bøhnsdalen, elgitarer og lapsteel.
Kenneth Bjørdahl, piano og orgel.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En vandrer på livets vei – Levi Henriksen

(20.09.23) Levi Henriksen blir aldri noen stor sanger, men han er god til å lage hverdags-blues i Kåre Virud-gata.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.