Levi Henriksen elsker Sverige

Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Levi Henriksen stjal ideen til plata fra sin egen roman «Tolv ord fra Oskar Maier», der fortelleren skal kjøre tog rundt i vårt naboland for å skrive sanger til et album. Et ekte konseptalbum, altså.

Sist gang vi omtalte Levi Henriksen i våre spalter, var i forbindelse med boka han i fjor høst ga ut sammen med Åge Aleksandersen. Den handla i hvert fall delvis om tro og tvil, og forfatteren, sangeren og låtskriveren har aldri lagt skjul på sin kristentro. Han har snubla underveis, men er vel alt i alt en optimistisk og lykkelig kristen, bare hør på «Jeg må til Vänern for å få fred».

Levi Henriksen & Babyland Badlands feirer tiårsjubileum med dette sitt sjette album. De har aldri hatt til hensikt å forandre seg underveis, og står støtt i en anglo-amerikansk-nordisk låtskrivertradisjon. Det gir mening å si at The Band utgjør et slags minste felles multiplum – «Honeyboy Hudson og meg (Mjölby, januar)», en talking blues, ligger som avslutningskutt.

Vi blir på sett og vis med på ei reise i det forrige århundrets svenske populærkultur. Hils på Cornelis Vreeswijk, Selma Lagerlöf, Astrid Lindgren, «Plura» fra Eldkvarn, Gustav Strindberg, pop-orkesteret Sven-Ingvars, Pippi og Emil. Og den norske skihopperen Torgeir «Friskus'n fra Ogndalen» Brantzæg passer fint inn i persongalleriet.

Levi Henriksen skriver enkle, men fine tekster. Alt går liksom opp. Om han går i dur og hun i moll – ja, så må nesten en av dem miste kontroll. Funksjonelt, er kanskje ordet.

Kanskje ble han inspirert av Åge under arbeidet med boka? «Hold fast i meg» er veldig Aleksandersk. Liksom resten av disse 11 sangene er den lett å like. Aller finest skinner "De fortapte gutta".

Levi Henriksen & Babylon Badlands består av:
Levi Henriksen, sang, akustisk gitar og elgitar.
Finn Lilleseth, trommer, perkusjon og kor.
Anders Bøhnsdalen, elgitarer og lapsteel.
Kenneth Bjørdahl, piano og orgel.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En vandrer på livets vei – Levi Henriksen

(20.09.23) Levi Henriksen blir aldri noen stor sanger, men han er god til å lage hverdags-blues i Kåre Virud-gata.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.