Levi Henriksen elsker Sverige

Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.

Av Arild Rønsen // 02.03.26

Sist gang vi omtalte Levi Henriksen i våre spalter, var i forbindelse med boka han i fjor høst ga ut sammen med Åge Aleksandersen. Den handla i hvert fall delvis om tro og tvil, og forfatteren, sangeren og låtskriveren har aldri lagt skjul på sin kristentro. Han har snubla underveis, men er vel alt i alt en optimistisk og lykkelig kristen, bare hør på «Jeg må til Vänern for å få fred».

Levi Henriksen & Babyland Badlands feirer tiårsjubileum med dette sitt sjette album. De har aldri hatt til hensikt å forandre seg underveis, og står støtt i en anglo-amerikansk-nordisk låtskrivertradisjon. Det gir mening å si at The Band utgjør et slags minste felles multiplum – «Honeyboy Hudson og meg (Mjölby, januar)», en talking blues, ligger som avslutningskutt.

Vi blir på sett og vis med på ei reise i det forrige århundrets svenske populærkultur. Hils på Cornelis Vreeswijk, Selma Lagerlöf, Astrid Lindgren, «Plura» fra Eldkvarn, Gustav Strindberg, pop-orkesteret Sven-Ingvars, Pippi og Emil. Og den norske skihopperen Torgeir «Friskus'n fra Ogndalen» Brantzæg passer fint inn i persongalleriet.

Levi Henriksen skriver enkle, men fine tekster. Alt går liksom opp. Om han går i dur og hun i moll – ja, så må nesten en av dem miste kontroll. Funksjonelt, er kanskje ordet.

Kanskje ble han inspirert av Åge under arbeidet med boka? «Hold fast i meg» er veldig Aleksandersk. Liksom resten av disse 11 sangene er den lett å like. Aller finest skinner "De fortapte gutta".

Levi Henriksen & Babylon Badlands består av:
Levi Henriksen, sang, akustisk gitar og elgitar.
Finn Lilleseth, trommer, perkusjon og kor.
Anders Bøhnsdalen, elgitarer og lapsteel.
Kenneth Bjørdahl, piano og orgel.