- Thank you, thank you, thank you, sa Moby

(Oslo/PULS): Like mange takk fortjener den lille mannen som gjorde Nobels Fredpriskonsert 2000 så minneverdig. Det var uten tvil Mobys kveld, hvor han kjørte over verdensnavn som Natalie Cole, Westlife og Lee Ann Womack. Vår egen Sissel, nigerianske Femi Kuti og walisiske Bryn Terfel gjorde også en hederlig innsats for så vel underholdning som fredsbudskap med sine totalt ulike uttrykk.

---

Nobels Fredpriskonsert 2000 / /

Av Thomas Olsen // 12.12.00

---

Før showet var det hverken fredprisvinner Kim Dae-jung eller artistene i showet som utgjorde de største forventningene. Blant journalistenes mumling ble et navn stadig nevnt - Mette Marit.

Og det store spørsmålet var hva har hun ville ha på seg i kveld? PULS kan herved bekrefte at Mette Marit hadde på seg klær - så det ikke skulle være tvil om det før vi tar for oss det viktigste - nemlig musikken.

Jane Seymour gjorde en grei figur som vert for showet, og etter noen velvalgte ord om musikk, fred og samhold, ble Sissel introdusert som første musikalske innslag ut. Og det råder ingen tvil om at Sissel innehar Norges klareste pop-røst.

Sissels nye look er hakket røffere enn selve musikken, men med tanke på den trygge veien hun har valgt å gå med sin nye plate, er kanskje kort rufsete hår og bukser hennes måte å være litt crazy på?

I en pressemelding sier Geir Lundestad, direktør ved Det Norske
Nobelinstituttet, at - Nobel Fredpriskonsert er en hyllest til fred generelt, og til årets fredprisvinner spesielt.

Det eneste kriteriet man da bør kreve av artistene som stiller opp er at de faktisk har et og annet å bidra med i denne sammenhengen: Noe så enkelt som å gi sin støtte til arbeidet for fred på en troverdig måte, og ikke kun tenke på anledningen som promo for sin egen karriere.

Da kan man jo lure på hva for eksempel Bon Jovi gjør på Spektrums
scene denne kvelden. Muligens for å trekke folk under 16 år til showet. Og det levner liten tvil om at Max Martin-hit'en "It's My Life" gjorde
nettopp det. Men med de to påfølgende låtene fremstår de som en yngre utgave av Smokie. Og det er ikke bra, ikke bra. Heldigvis skulle det bli mer klasse, varme, energi og engasjement utover kvelden.

Bass-barytonen Bryn Terfel sang opera med walisiske røtter, akkurat som han selv. Han sjarmerte hele Spektrum med sin varme og morsomme tolkning av blant annet "How To Handle A Woman" og "Little Welsh Home". Med voldsom mimikk og kraftfull stemme hadde han publikum i sin hule hånd under minuttene han hadde til rådighet.

MOBY

Kveldens største høydepunkt var uten tvil Moby. Introdusert som en av Kronprins Haakons favorittartister entret han scenen med fire korister/sangere, flygel, trommer og bass.

Keyboardet håndterte han selv, mellom strofene han messet frem henslengt over mikrofonen. Moby & Co gav "Porcelain", "Why Does My Heart
Feel So Bad?" og "Natural Blues" fra albumet Play nytt liv fra scenen.

Etter eget utsagn "med frykt for å høres dum ut", oppfordret den svært engasjerte artisten både publikum i salen og de flere hundre millionene som ser showet hjemme i sin egen stue, om å kjempe for "Democracy, freedom and liberty!".

Sumi Jo var konsertens koreanske bidrag, og sopranen i den rosenrøde kjolen sto for et av de mer varme og menneskelige innslagene i et ellers glatt og velregissert show. Etter Presidentens takketale overrasket hun med en koreansk sang, før hun gav han en lang og god klem.

I sin takketale uttrykte President Kim Dae-jung hvor takknemlig han var for prisen, og det spektakulære showet som var stelt i stand til hans ære. Prisen tok han imot for sitt eget arbeid, og for hele det Koreanske folk som har kjempet en hard kamp for fred og frihet, med en oppfordring til alle verdens folk om ikke å gi opp før vi har nådd en tilstand av total verdensfred.

FLAUT

Konsertens flaueste opptreden sto de fem gutta i Westlife for. I grå dresser satt de plantet på barkrakker og leverte tre låter, to nye og en gammel, før de endelig forlot scenen. Mest skrekkelig var akapella versjonen av "More Than Words" som puse-rock gruppa Extreme hadde en enorm
hit med for en del år siden. Og i det ene åndedraget erklære hvor stor ære
det var for dem å spille for President Kim Dae-jung, og i neste reklamere
for det nye albumet som heter ditt og datt fikk ihvertfall meg til å føle en
bitter smak i munnen.

Om Westlife ikke hadde noe å gjøre i Spektrum i går, var derimot
nigerianske Femi Kuti, akkurat som Moby, ett av de desiderte
høydepunkter.

KNULLING

Med blåsere og perkusjon som hovedkilden til de heftige rytmene, og med de fargesterke draktene han og hans tolv musikere og dansere bar ble det et eksotisk og spennende møte med Kutis verden. Han avsluttet med en kjærlighetssang kalt "Bang, Bang, Bang".

Noe som skulle vise seg å være en sang om noe så hverdagslig som knulling. Om det er en av låtene som blir skjært vekk i den redigerte TV-versjonen av konserten gjenstår å se...

Så var det klart for et antiklimaks av en avslutning. Lee Ann Womack, den
nye store amerikanske countrypop-stjerna, fremførte blant annet hitlåta si
"I Hope You Dance" hvor fem unge ballettdansere svermet ytterst til høyre.

I den røde tighte kjolen sto hun rett opp og ned og så ut som ei nepe. Først i
den tredje låta løftet hun litt på armene sine, ellers så det ut som hun kjedet livet av seg. Veldig kjedelig.

Natalie Cole, datter av legendariske Nat King Cole, fikk æren av å avslutte hyllesten til Kim Dae-jung og freden. Med platte låter og ikke helt stø vokal var det nesten like greit at det hele tok slutt, etter drøye tre
timer.

Disse underholdt (antall sanger):
Sissel (2), Eros Ramazzotti (2), Bon Jovi (3), Bryn Terfel (3), Moby (3), Sumi Jo (3), Westlife (3), Femi Kuti (2), Lee Ann Womack (3), Natalie Cole (3).

---

Del på Facebook | Del på Bluesky