Bånn pinne med Clutch

Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.

---

Clutch / Rockefeller / 29.11.25

Av Jan-Olav Glette // 01.12.25

---

Selv om det hadde vært skøy og gledesfylt å høre grekerne i 1000 mods og norske Bokassa tidligere på kvelden, hersket det ingen tvil om hvorfor det var nettopp Clutch som fylte Rockefeller to kvelder på rad. De løfter det hele mange hakk, og oppviser et musikalsk mangfold innenfor hva som kan synes å være en relativt begrenset genre ved å blande inn elementer av funk i den tunge metallen.

Til tonene av The O'Jays "For The Love of Money"/Chuck Brown & The Soul Searchers "We Need Some Money" kommer de på scenen og kjører i gang "The Mob Goes Wild". Mer moro skal det bli utover kvelden. Rytmeseksjonen med Jean-Paul Gaster bak trommesettet og Dan Maines på bass imponerer voldsomt, Tim Sult har gitarriffene i sin makt enten de er mer spaca og atmosfæriske eller drivende rockete.

Neil Fallon tar kontroll over scenen og publikum fra første stund og eier det hele. Frekk og fylt av bravado drar han det i gang og i land nærmest som en stoner-pastor, både kul og cocky. Ikke minst er det en voldsom kaotisk energi i den lille skjeggete kraftbunten. Mens han utøver dramatiske, uttrykksfulle håndbevegelser stirrer han publikum intenst i ansiktet og skjærer ulike grimaser. Slik knytter han bånd.

Men det er ikke bare den fengslende personligheten hans som griper. Også den røffe, maskuline, kraftige stemmen stålsetter og kler de tordnende riffene.

På menyen fins det låter spredt fra en mer enn 30 år lang karriere. En enorm rekke publikumsfavoritter og en helt ny ikke-innspilt låt. Det er vanskelig å plukke favoritter. Her er det mye infiserende materiale som treffer oss i solar plexus. Ulidelig moro var det uansett å høre sanger som "D.C Sound Attack" og "Spacegrass" fremført på en lokal konsertscene her i Oslo. Jeg hadde ikke sett dem siden Oslo Live på Kontraskjæret i 2008, og før det kun på Quartfestivalen i 2006. Det er smittsomt, sånn som de binder sammen Faith No More, Led Zeppelin, Black Sabbath og Melvins. Dette er skikkelig moro!

Kvartetten tar oss med i det ytre rom og utenomjordiske stratosfærer. Det glises bredt ute blant publikum som klapper ivrig med, hoier med armene og spiller luftgitar. I blant bryter en og annen mosh pit ut i pur musikkglede. Å bevitne Clutch i aksjon gir adrenalin.

- Rock’ n Roll! brøler Neil Fallon både etter hoved-settet og når ekstra-numrene er ferdigspilt. En god oppsummering av kvelden.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky