Moby: 18
"Play" solgte 10 millioner og bøttevis av singler. 3 år etter er forventningene skyhøye foran "18". Men Moby kjører safe og lager like så godt "Play 2". Ikke dårlig, men noe skuffet er det lov å være.
Første singel derimot, den Air-lignende "We Are All Made Of Stars" er en herlig perle. Den åpner 18, og man får umiddelbart et inntrykk av at godeste Moby går litt nye veier.
Men da de to neste sporene blir blåkopier av Play-materialet, begynner man å lure. "In This World" og "In My Heart" er forøvrig ikke dårlige låter, det er bare det at man skulle ønske at Richard Melville Hall turte å gå litt videre.
"Great Escape" derimot, er et nydelig øyeblikk med Azure Ray's sarte vokal som geleider deg gjennom et univers av deilige lyder og inntrykk. Gospel-inspirerte "One Of These Mornings" er ikke langt fra "Why Does My Heart Feel So Bad" fra forgjengeren, og har det samme bedagelige tempoet og den framtonede vokalen, denne gangen fra Dianne McCaulley.
Skikkelig party blir det ikke før "Jam For The Ladies", der Angie Stone, MC Lyte og Mic Geronimo bidrar. Men den er lang fra så frisk som Play's partybidrag Body Rock.
18 er en plate som er mer enn grei nok å høre på, det er bare at Play hadde alt som skulle til når det gjelder singler også. Det er på det rene at 18 ikke inneholder enkeltlåter som kan måle seg med "Honey", "Body Rock", "Porcelain" og "Natural Blues".
18 er langt fra noen dårlig skive, men det er lov å være skuffet når Moby først prøver å gjøre det samme en gang til, bare at denne gangen funket ikke alt som det skulle. Om du derimot er klar for en ny Play som ikke skal ligge så lenge i spilleren som den forrige, er det bare å kjøpe.
Del på Facebook | Del på Bluesky