Sean Combs - «Puff Daddy». Skjermdump fra dokumentarserien

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

"Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


Sean Combs: The Reckoning / Alex Stapleton (regi) / Netflix


Combs’ karriere var lenge et glansbilde: En ung, energisk bransjeperson som jobbet seg opp fra ingenting til å bli en av musikkindustriens mest innflytelsesrike skikkelser. Men "The Reckoning" viser hvordan denne fremgangen var tett knyttet til manipulasjon, maktmisbruk og en kultur der frykt var et sentralt verktøy.

De mest alvorlige anklagene, som nå er underbygget gjennom rettsprosesser, vitneforklaringer og omfattende dokumentasjon, tegner et bilde av en person som i flere tiår brukte sin posisjon til å skade, kontrollere og terrorisere mennesker rundt seg.

Vitnesbyrdene fra tidligere ansatte og samarbeidspartnere er både rystende og samstemte. Fortellingene om fysisk vold, seksuelle overgrep, trusler og overvåkning skaper et mønster som ikke lenger kan bortforklares som rykter eller tabloid-stoff. Opptakene i serien, spesielt de som ble filmet rett før arrestasjonen, der Combs febrilsk forsøker å styre fortellingen om seg selv, gjør det klart at han lenge har vært vant til å manipulere både mennesker og medier.

At en som skal ha oppført seg slik over så lang tid først nå står overfor reelle konsekvenser, er nesten ufattelig. Til tross for den alvorlige straffen han soner, og de sivile sakene som venter, fremstår det åpenbart at omfanget av skaden han har påført andre er langt større enn det rettssystemet til nå har reflektert. De som sto fram, gjorde det etter år, ofte tiår med taushet, skam eller frykt. De som ikke orket, kan være minst like mange.

Når man ser helheten, fremstår én konklusjon som uunngåelig: Straffen Sean Combs hittil har mottatt, er altfor mild i forhold til de påstandene og den dokumentasjonen som foreligger. Hvis The Reckoning viser noe, er det at et menneske kan skjule hvem de egentlig er i svært lang tid, men at sannheten, når den først kommer fram, viser et langt mørkere bilde enn noen av oss kunne forestilt oss på 90-tallet.

Dokumentarserien er er vel verdt å sjekke ut, og ligger på Netflix.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Puff Daddy frikjent - Shyne fikk 10 år

(03.06.01) Rap'eren Jamal "Shyne" Barrow er dømt til ti års fengsel for mishandling og ulovlig våpeninnehav. Hans støttespiller i den musikalske karriere så langt, den langt mer kjente Sean "Puff Daddy" Combs, ble frikjent i samme sak. Dommen ble avsagt i New York.


Puff Daddy ville bestikke sin sjåfør

(16.02.01) Det handler om et skytevåpen som ble brukt på en New York-klubb. Sean "Puff Daddy" Combs er tungt innblanda. Nå har hans privatsjåfør fortalt en New York-dommer at han ble tilbudt 50.000 dollar - godt og vel 400.000 norske kroner - for å påta seg eierskapet for våpenet.


Puff Daddy: Forever

(20.10.99) Puff Daddy har vel ikke overrasket oss nevneverdig tidligere (bortsett fra skjendingen av «Kashmir», jeg ble satt ut), og han gjør det heller ikke på «Forever». Fæl tanke hvis han skal være blant oss for alltid, men det er nok bare skryt. Dette er nemlig ikke spesielt holdbart, og han er så tett i kjeften at han neppe kan vare særlig lenge i sine trakter.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!