Sissel: One Day

Midt på 90-tallet skal vi visstnok ha vært svært nær et moderne, etnisk-inspirert pop-album signert Sissel Kyrkjebø. Jeg var sjøl tilstede på den lille caaféen Amsterdam i Oslo da hun serverte et par smakebiter til akkompagnement av Bugge Wesseltoft. Det låt nydelig i mine ører, men dét albumet kom aldri ut - og skal vi dømme ut fra førstesingelen fra det etterlengtede albumet har vi noe ganske annet i vente. "One Day" et pent stykke musikk - men alt annet enn eksperimentell pop.

Av Arild Rønsen // 25.10.00

Tvert imot låter det veldig tradisjonelt. Piano-intro a la Lionel Richie, og så kommer det; nydelig sang (selvfølgelig), så stort orkester, inn med Trondheim Gospel Choir, så en anelse "heavy metal"-gitar... til slutt; majestetisk "Titanic"-tåredryppende.

Vakkert, men oppsiktsvekkende uspennende. Man skal da ikke bruke seks-sju år på musikk de produserer på samlebånd til annenhver Hollywood-film?

Del på Facebook | Del på Bluesky

Sissel: In Symphony

(05.12.01) Det kan herske liten tvil om at Sissel Kyrkjebø er det største "klassiske" pop-talentet Kongeriket har fostra på vokalfronten. Nå er hun i ferd med å utvikle sin karriere i en retning som gjør henne til norsk pophistories største katastrofe.

All Good Things er ikke tre for Sissel

(07.06.01) Sissels tredjesingel sliter på norske radioer, og senere i sommer vil Sissels
alkoholmissbruk på Aker Brygge dekkes av pressen.

Nyforelskede Sissel og Espen Lind vil ut

(13.03.01) Sissel og Espen Lind har hatt stor suksess her hjemme, men nå er det utlandet som står for tur. Hvis alt går etter planen skal "Where The Lost Ones Go" ta verden med storm.

Holmlia-konsert mot rasisme på onsdag

(08.02.01) Noora, Sissel Kyrkjebø, Tommy Tee, Kjell fra Infinity og Kamillo er blant artistene som stiller opp og holder konsert mot vold og rasisme på Holmlia 14. februar. Selve konserten avholdes fra kl. 18.00 til 21.00 i et telt med plass nok til 3500 mennesker. En symbolsk inngangssum à kr. 20,- går direkte til det lokale engasjementet mot vold og rasisme.

- Thank you, thank you, thank you, sa Moby

(12.12.00) (Oslo/PULS): Like mange takk fortjener den lille mannen som gjorde Nobels Fredpriskonsert 2000 så minneverdig. Det var uten tvil Mobys kveld, hvor han kjørte over verdensnavn som Natalie Cole, Westlife og Lee Ann Womack. Vår egen Sissel, nigerianske Femi Kuti og walisiske Bryn Terfel gjorde også en hederlig innsats for så vel underholdning som fredsbudskap med sine totalt ulike uttrykk.

Sissel: All Good Things

(21.11.00) Splitte mine bramseil! Av alle pop-syngedamer på denne klode ville jeg uten å tvile ett sekund valgt meg Sissel Kyrkjebø! Og hva møter meg i innledninga til hennes første skive på seks år, annet enn et hypermoderne komp der perkusjonen kunne vært mixa av Goldie? Det kunne ikke vare plata ut, men på sine premisser sitter "All Good Things" som ei dartpil - temmelig nær the center of bull´s eye.

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.

Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!

For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.

Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.