Pearl Jam: Live On Two Legs

I mine ører er de 90-tallets tøffeste band. Fire år etter tredisc-settet "Dissident – Live In Atlanta", viser de seg fram i levende tapning påny. Betimelig, så vi veit hva vi kan gå å glede oss til.

Av Arild Rønsen // 02.12.98

Hvor mye er igjen av den opprinnelige live-lyden? Slikt er alltid vanskelig å vite, men det er grunn til å tro Pearl Jam live ligger så tett opp til direktetapning fra mixepulten som overhodet mulig. Årsaken ligger i instrumenteringa. To gitarer, bass og trommer. Mike McCready tyter ut av den venstre kanalen, Stone Gossard fra høyre. Her fins ikke noe synthesizer-teppe å ty til for å dekke over feil.

Om de fortsatt spiller grunge? Selvfølgelig gjør de det – og det kjennes godt å høre hvor mangfoldig denne retninga innen rocken er og var. Kanskje ligger noe av forklaringa på at de fortsatt holder det gående nettopp i stilen? De kan variere uttrykk og låtoppskrifter så mye de vil; de låter Pearl Jam like fullt – og det har faktisk ikke først og fremst med Eddie Vedder å gjøre (men det hjelper å ha klodens cooleste vokalist i front av bandet). Det er liksom ikke så mange likhetspunkter mellom "Off He Goes" og "Do The Evolution", bortsett fra at det er Pearl Jam som spiller.

Hva mer kan jeg si? Jeg finner ingenting å sette finger'n på i denne klassikeren av et livealbum – som avsluttes med Neil Youngs "F'cin' Up".