Pearl Jam: Benaroya Hall: October 22nd 2003

Perl Jam er ute med sin ente liveskive, denne gangen med en dobbeldisk fra Benaroya Hall, 22. oktober 2003. Repertoaret er nesten identisk med de andre liveskivene som er gitt ut de siste to årene, men sounden og feelen er vesentlig bedre her, - uvanlig bra til en liveplate å være. Og inntektene, de går til hjemløs ungdom i USA. Så hvis du først skal ha en konsertplate, eller din første PJ-plate i det hele tatt på 10 år, så er det denne du skal ha!

Av Eirik Iversen // 27.09.04

Kanskje ønsket de seg også bort fra popstjernetilværelsen, men plater som ”No Code” og ”Yield” hadde heller ikke kvalitetene for å erobre det alternative publikummet. Millioner av mennesker, inkludert meg selv, falt av lasset og avskrev Pearl Jam. Og Eddie hadde fått det som han ville.

Det er derfor en gledens stund å oppleve at konsertplata fra Benaroya Hall får mitt avstumpede PJ-hjerte til å banke i takt med grungelegendene igjen. Og jeg er overrasket. Tross alt har det stått bom stille i ti år nå. Nesten ingen av albumsporene de siste årene har appellert til noe annet enn stoppknappen. Men når de presenteres som her, i halvakustiske liveversjoner, har de en helt annen virkning på meg enn albumversjonene.

God lyd og et meget disiplinert band legger godt til rette for en stor opplevelse av Eddies stemme. I motsetning til tidligere konsertplater der Vedder har måttet kjempe mot støyete gitarer, blir han nå tildelt større spillerom. I Benoroya Hall er det den kraftfulle og myke røsten hans som er bærebjelken.

Hvis man skal plukke ut et høydepunkt på konserten må det bli det nostalgiske gjenhøret med ”Black”. Aldri har jeg hørt den så myk og vakker, og den nærmer seg det ekstatiske når publikum synger med på siste verset. Livekonsert på sitt beste.