Pearl Jam - ingen over, ingen ved siden
Pearl Jam har alltid vært «mitt» grunge-band. Håper dette ikke gjør meg inhabil?
Det var mange av dem – og veldig mange gode. Stone Temple Pilots, Audioslave, Nirvana, Soundgarden, Alice in Chains, Melvins, L7, Smashing Pumpkins. Men for meg, altså: Pearl Jam.
De er ikke verdens mest produktive band; det har gått sju år siden forrige gang de var i studio («Lightning Bolt»). Men de har brukt tida godt. Her er faktisk 12 veldige gode låter.
Om det er grunge? La meg heller si at det er erketypisk Pearl Jam. Skillelinjene mellom disse sjangrene har jo alltid vært vanskelig å trekke. Jeg vil vel kanskje si at Pearl Jam er det nærmeste man kommer moderne, pur rock. De spiller ikke rock ‘n’ roll, og beveger seg milevis unna heavy metal. Rock, enkelt og greit – og det får vel duge? Sound: Jevnt over svært «tørt».
Eddie Vedder (55) er ikke lenger ung og lovende, men like sint er han. Det er vanskelig å oversette amerikansk politikk til skandinaviske tilstander, men om jeg skal forsøke meg: Han er en blanding av Greta Thunberg og Bjørnar Moxnes. Da må det nødvendigvis bli mye klima – «Gigaton» henviser til utslipp av klimagasser, og coveret taler for seg. Isen smelter. Så er det selvfølgelig ingen bombe at Donald J. Trump ikke kommer spesielt heldig ut av dette.
De bruker synther nå og da, men for det meste handler det om det klassiske rockebandet – to gitarer, bass, trommer, vokal. Solo-gitarist Mike McCready opptrer ikke som gitarhelt i tradisjonell forstand; han spiller ikke solo hele tida. Han porsjonerer ut, og når han først drar i gang er det alvor.
A propos sint, middelaldrende mann. I «Superblood Wolfmoon» høres Eddie Vedder ut som den aller sinteste utgaven av Johnny Rotten!
Vi kaster ikke terninger her i PULS. Jeg antar du skjønner tegninga likevel.
PEARL JAM
Gigaton
Monkewrench/UMG/EMI
Del på Facebook | Del på Bluesky