Om å ta'n helt ned - pianolyrikk
Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.
Esbjörn Svensson Trio / /
Svenssons trio har jobba sammen i mange år og har sakte, men sikkert utvikla sin særegne identitet. Jovisst har vi med tre strålende solister å gjøre, men likevel er det som med de andre store trioene: Det er bandet som enhet som gjør susen. Det er en intensitet og et driv over denne trioen som er helt unik, og sjelden har jeg samtidig opplevd et band som i den grad er i stand til å tan helt - og vi snakker helt ned! Svensson er virkelig pianolyriker av dimensjoner!
Repertoaret er en blanding av eget materiale, i stor grad henta fra trioens siste cd #link_1#, nytt originalstoff, samt to låter av mannen som kanskje er Svenssons største forbilde, Thelonious Monk: I Mean You og Rhythm A Ning. Tolkningen av standardlåta Secret Love blei også ett av kveldens mange høydepunkt.
De tre har en trygghet på hverandre og seg sjøl som gjør at de tør å la ting ta tid la musikken få sjansen til å utvikle seg, og det gjør den - uten unntak. Sjøl om de sikkert har spilt dette stoffet hundrevis av ganger virker det fortsatt like ferskt, og med slike kapasiteter finnes det fortsatt uante antall lag å grave videre i.
Konserten med EST var en del av Venue 2000-festivalen, og hvis den er en indikasjon på kvaliteten, vil dette bli en höjdare av en festival, for å si det på svenssonsk. Svært hyggelig var det også at det var fullt på Blå en klubb som nå framstår som nesten perfekt når det gjelder lyd, lys og i går også røyk. Vi går så avgjort mot lysere tider med ESTs klangverden i bakhodet.
Del på Facebook | Del på Bluesky