Esbjörn Svensson Trio: E.S.T. Live '95

Esbjörn Svensson Trio har i løpet av det siste tiåret etablert seg først som Sveriges heftigste jazzband, deretter som ett av Europas mest originale kollektiv, for så å få stor og velfortjent oppmerksomhet også på den andre sida av Atlanterhavet. Hvordan bandet har utvikla seg fra midten av 90-tallet og nesten fram til i dag, får vi meget gode eksempler på her.


I 1993 satte pianist Esbjörn Svensson sammen trioen som etter hvert for letthets skyld har gått under forkortelsen EST. Med seg fra dag én og fram til dags dato har han hatt bassisten Dan Berglund og trommeslageren Magnus Öström. I alt jeg har hørt med trioen så er det kollektivet som har vært satt i høysetet - et kollektiv som har utvikla seg steg for steg med tre ypperlige individualister som hjørnesteiner.

Til tross for at EST i mine ører så avgjort hele tida har vært en høyst original trio, så har det vært et sterkt jazzikalsk band vi har hatt med å gjøre. Det som har vært både morsomt og interessant er at et stort publikum langt utenfor jazzmenigheta har funnet fram til EST. Hvorfor? Det finnes sikkert ikke noen ensarta forklaring på det, men bandets trøkk, utadvendthet og livsbejaenhet har definitivt ikke skada.

Sjøl om trioen har brukt sine åtte leveår til aldri å stagnere - de har ikke fått anledning til å gå lei av hverandre og publikum har fått stadig nye aha-opplevelser - så har de hele tida tatt med seg mye av det som har ligget til grunn for bandets estetiske filosofi. Før trioen slo gjennom for fullt her på bjerget, hadde de gitt ut et par skiver som er lite kjent for oss. Derfor er det både hyggelig og spennende at ESTs nåværende tyske selskap har gjenutgitt live CD-en fra 1995 som den gang gikk under navnet "Mr. And Mrs. Handkerchief". Opptakene er gjort i løpet av ni dager under en turné i hjemlandet, og hadde dette vært vårt første møte med EST, så kunne vi lett ha trodd at dette var spilt inn nå.

Dette låter nemlig så duggfriskt og originalt at det har tålt de godt og vel seks åra som har gått siden unnfangelsen på bemerkelsesverdig vis. Allerede to år gammelt var EST i besittelse av en interaksjon de fleste band aldri oppnår, og de beherska et dynamisk repertoar som er vakkert å være vitne til. Jovisst er det mulig å høre at både trioen og ikke minst Svensson har latt seg inspirere av storheter som Keith Jarrett og Thelonious Monk, men aller mest låter dette så definitivt Svensson og EST.

Fra start til mål så swinger og groover dette noe så vederstyggelig og at store deler av verden har trykket trioen til sine bryst, er bare rett og rimelig. Som en ekstra bonus, på egen CD, får vi en vel timinutters versjon av "hitlåta" "Dodge The Dodo" innspilt live under Montreux-festivalen i Sveits sommeren 1999. Urheftig - intet mindre - låter det og dessuten er det et flott eksempel på hvordan trioen har utvikla seg siden 1995.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


e.s.t.: Viaticum

(31.01.05) e.s.t. - kanskje bedre kjent som Esbjörn Svensson Trio - er en jazztrio som etterhvert har oppnådd noe som nærmer seg popstatus. Det betyr på ingen måte at de spiller noe som er i nærheten av popmusikk; det betyr bare at de har bevegd seg langt utenfor de tradisjonelle jazzsirkler og har fått solid og varm mottakelse også der. "Viaticum" vil definitivt være med å bekrefte trioens enorme standing både i og utenfor jazzens innerste sirkler.


Nils Landgren/Esbjörn Svensson: Layers Of Light

(19.02.01) Trombonisten Nils Landgren og pianisten Esbjörn Svensson tilhører tetsjiktet blant verdensdelens jazzmusikanter. Hvem de er og hva de er rent musikalsk, er ikke så lett å si: Hver for seg og sammen nekter de seg nemlig bortimot ingenting når det gjelder tilnærming og sjangre. Denne gangen er det den svenske folkemusikken som ligger i bånn for duoens utforskninger.


Esbjörn Svensson Trio: Good Morning Susie Soho

(30.11.00) Esbjørn Svensson Trio har i løpet av de siste åra vokst seg inn i det ypperste tetsjiktet blant små band, og da snakker vi om på verdensbasis. Årets tilstandsrapport fra noen av Svearikets hippeste menn bekrefter dette inntrykket.


Jazzpianisten som ble pop-stjerne

(29.03.00) - Hva slags musikk spiller du?, spør kelneren. - Njaaa, svarer Esbjörn Svensson og drar på det. - Man får vel kalla det jazz...


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Det basale jazz-uttrykk

(03.07.99) Det er noe med pianotrioen som format. Piano, bass, trommer. Det basale. Det blir litt som med løping i idretten. Esbjørn Svensson Trio representerer det eksellent basale.


Esbjörn Svensson Trio: From Gagarin's Point of View

(21.05.99) Esbjörn Svensson er i mine ører den mest spennende musikanten på den andre sida av Kjølen. I flere år har han sammen med bassisten Dan Berglund og trommeslageren Magnus Öström utviklet et eget trio-språk og med "From Gagarin's Point of View" har han nådd et nytt nivå.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.