Det basale jazz-uttrykk

Det er noe med pianotrioen som format. Piano, bass, trommer. Det basale. Det blir litt som med løping i idretten. Esbjørn Svensson Trio representerer det eksellent basale.


Esbjørn Svensson Trio / /



De selger (i jazzsammenheng) plater i bøtter og spann, og sies å ha et slags grep på rock-publikumet. Etter å ha hørt dem her på Kongsberg, er det både enkelt og vanskelig å forstå.

Enkelt, fordi de – hovedsakelig via sin bandleder – er befriende lite ”hemmelige”. Esbjørn Svensson tar seg tid til å snakke med oss, lager kort og greit en lun og god stemning rundt konserten. Enkelt også, fordi de tidvis presterer partier som kunne gått rett inn i settene til Motorpsycho eller Pearl Jam. Men da snakker vi attitude (plekter på kontrabassen…) - måten de forholder seg til musikken. Og da er vi over i den avdelinga som er vanskelig å forklare:

De spiller nemlig helt streit jazz, der repertoaret for en stor del er henta fra klassiker-katalogen. Vi ankommer midt i Tehlonious Monks ”Rhythmaning”, en låt Svensson tolker gjennom sakte og distinkt å spille melodilinjene med én finger.

Ølservering med pietet

Svensson opptrer forresten også ofte som perkusjonist. Høyre hånd på klaviaturet, venstre dypt nede i flygelets kropp. Kanskje er han ikke helt fornøydt med møbelsnekker’n? Fint låter det i hvert fall, og igjen rører vi kanskje ved dette ”noe” med dette bandet. Det ser coolt ut, når Svensson stikker huet nedi flygelet sitt.

Som trio er de eksepsjonelt godt samspilt. De er definitivt like viktige, noe som bl.a. gir seg uttrykk i at både pianisten og trommeslager Magnus Öström spiller - samtidig som Dan Berglund spiller bass-solo. Ikke sånn ”nå er det bassistens tur, og så detter trommeslageren inn etter fem minutter”-opplegg.

Vi snakker i det hele tatt om pur vellyd, der musikerne aldri har dårlig tid – og jeg lurer virkelig på om det noen gang har vært stille på en jazz-klubb? Til og med ølserveringa opptrer med korrekt pietet! Og dét – burde söta bror ta som tegn på hva vi alle følte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


e.s.t.: Viaticum

(31.01.05) e.s.t. - kanskje bedre kjent som Esbjörn Svensson Trio - er en jazztrio som etterhvert har oppnådd noe som nærmer seg popstatus. Det betyr på ingen måte at de spiller noe som er i nærheten av popmusikk; det betyr bare at de har bevegd seg langt utenfor de tradisjonelle jazzsirkler og har fått solid og varm mottakelse også der. "Viaticum" vil definitivt være med å bekrefte trioens enorme standing både i og utenfor jazzens innerste sirkler.


Esbjörn Svensson Trio: E.S.T. Live '95

(26.11.01) Esbjörn Svensson Trio har i løpet av det siste tiåret etablert seg først som Sveriges heftigste jazzband, deretter som ett av Europas mest originale kollektiv, for så å få stor og velfortjent oppmerksomhet også på den andre sida av Atlanterhavet. Hvordan bandet har utvikla seg fra midten av 90-tallet og nesten fram til i dag, får vi meget gode eksempler på her.


Nils Landgren/Esbjörn Svensson: Layers Of Light

(19.02.01) Trombonisten Nils Landgren og pianisten Esbjörn Svensson tilhører tetsjiktet blant verdensdelens jazzmusikanter. Hvem de er og hva de er rent musikalsk, er ikke så lett å si: Hver for seg og sammen nekter de seg nemlig bortimot ingenting når det gjelder tilnærming og sjangre. Denne gangen er det den svenske folkemusikken som ligger i bånn for duoens utforskninger.


Esbjörn Svensson Trio: Good Morning Susie Soho

(30.11.00) Esbjørn Svensson Trio har i løpet av de siste åra vokst seg inn i det ypperste tetsjiktet blant små band, og da snakker vi om på verdensbasis. Årets tilstandsrapport fra noen av Svearikets hippeste menn bekrefter dette inntrykket.


Jazzpianisten som ble pop-stjerne

(29.03.00) - Hva slags musikk spiller du?, spør kelneren. - Njaaa, svarer Esbjörn Svensson og drar på det. - Man får vel kalla det jazz...


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Esbjörn Svensson Trio: From Gagarin's Point of View

(21.05.99) Esbjörn Svensson er i mine ører den mest spennende musikanten på den andre sida av Kjølen. I flere år har han sammen med bassisten Dan Berglund og trommeslageren Magnus Öström utviklet et eget trio-språk og med "From Gagarin's Point of View" har han nådd et nytt nivå.


Metallica på cello

(01.07.26) Jeg er veldig glad for at stadig flere rockeband endelig har tatt til vettet og drar inn cello.


DumDum Boys har energien i behold

(30.06.26) Om noen sier det var en dårlig konsert kan du le stygt av dem for dette var akkurat som det skulle være. Årene har gått, men energien består.


Regnet ga aldri opp... ikke Sting heller

(30.06.26) Det regnet før konserten. Det regnet under konserten. Og det regnet lenge etter at Sting hadde forlatt scenen på Sverresborg Arena. Likevel sto nesten 10.000 trøndere løpet ut sammen med den britiske legenden.


Eksentriske Maynard James Keenan

(30.06.26) Rocka nok til å være interessant, uten at det blir verken langdrygt eller for intenst.


Gaerea - det låter så uendelig fett

(29.06.26) Et maskekledt, portugisisk metalcoreband? Count me in!


Dødsfett, Alice Cooper!

(29.06.26) Det låt akkurat så fett, tajt, hardt og røft som jeg kunne håpet på og ønsket meg.