Det basale jazz-uttrykk

Det er noe med pianotrioen som format. Piano, bass, trommer. Det basale. Det blir litt som med løping i idretten. Esbjørn Svensson Trio representerer det eksellent basale.


Esbjørn Svensson Trio / /



De selger (i jazzsammenheng) plater i bøtter og spann, og sies å ha et slags grep på rock-publikumet. Etter å ha hørt dem her på Kongsberg, er det både enkelt og vanskelig å forstå.

Enkelt, fordi de – hovedsakelig via sin bandleder – er befriende lite ”hemmelige”. Esbjørn Svensson tar seg tid til å snakke med oss, lager kort og greit en lun og god stemning rundt konserten. Enkelt også, fordi de tidvis presterer partier som kunne gått rett inn i settene til Motorpsycho eller Pearl Jam. Men da snakker vi attitude (plekter på kontrabassen…) - måten de forholder seg til musikken. Og da er vi over i den avdelinga som er vanskelig å forklare:

De spiller nemlig helt streit jazz, der repertoaret for en stor del er henta fra klassiker-katalogen. Vi ankommer midt i Tehlonious Monks ”Rhythmaning”, en låt Svensson tolker gjennom sakte og distinkt å spille melodilinjene med én finger.

Ølservering med pietet

Svensson opptrer forresten også ofte som perkusjonist. Høyre hånd på klaviaturet, venstre dypt nede i flygelets kropp. Kanskje er han ikke helt fornøydt med møbelsnekker’n? Fint låter det i hvert fall, og igjen rører vi kanskje ved dette ”noe” med dette bandet. Det ser coolt ut, når Svensson stikker huet nedi flygelet sitt.

Som trio er de eksepsjonelt godt samspilt. De er definitivt like viktige, noe som bl.a. gir seg uttrykk i at både pianisten og trommeslager Magnus Öström spiller - samtidig som Dan Berglund spiller bass-solo. Ikke sånn ”nå er det bassistens tur, og så detter trommeslageren inn etter fem minutter”-opplegg.

Vi snakker i det hele tatt om pur vellyd, der musikerne aldri har dårlig tid – og jeg lurer virkelig på om det noen gang har vært stille på en jazz-klubb? Til og med ølserveringa opptrer med korrekt pietet! Og dét – burde söta bror ta som tegn på hva vi alle følte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


e.s.t.: Viaticum

(31.01.05) e.s.t. - kanskje bedre kjent som Esbjörn Svensson Trio - er en jazztrio som etterhvert har oppnådd noe som nærmer seg popstatus. Det betyr på ingen måte at de spiller noe som er i nærheten av popmusikk; det betyr bare at de har bevegd seg langt utenfor de tradisjonelle jazzsirkler og har fått solid og varm mottakelse også der. "Viaticum" vil definitivt være med å bekrefte trioens enorme standing både i og utenfor jazzens innerste sirkler.


Esbjörn Svensson Trio: E.S.T. Live '95

(26.11.01) Esbjörn Svensson Trio har i løpet av det siste tiåret etablert seg først som Sveriges heftigste jazzband, deretter som ett av Europas mest originale kollektiv, for så å få stor og velfortjent oppmerksomhet også på den andre sida av Atlanterhavet. Hvordan bandet har utvikla seg fra midten av 90-tallet og nesten fram til i dag, får vi meget gode eksempler på her.


Nils Landgren/Esbjörn Svensson: Layers Of Light

(19.02.01) Trombonisten Nils Landgren og pianisten Esbjörn Svensson tilhører tetsjiktet blant verdensdelens jazzmusikanter. Hvem de er og hva de er rent musikalsk, er ikke så lett å si: Hver for seg og sammen nekter de seg nemlig bortimot ingenting når det gjelder tilnærming og sjangre. Denne gangen er det den svenske folkemusikken som ligger i bånn for duoens utforskninger.


Esbjörn Svensson Trio: Good Morning Susie Soho

(30.11.00) Esbjørn Svensson Trio har i løpet av de siste åra vokst seg inn i det ypperste tetsjiktet blant små band, og da snakker vi om på verdensbasis. Årets tilstandsrapport fra noen av Svearikets hippeste menn bekrefter dette inntrykket.


Jazzpianisten som ble pop-stjerne

(29.03.00) - Hva slags musikk spiller du?, spør kelneren. - Njaaa, svarer Esbjörn Svensson og drar på det. - Man får vel kalla det jazz...


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Esbjörn Svensson Trio: From Gagarin's Point of View

(21.05.99) Esbjörn Svensson er i mine ører den mest spennende musikanten på den andre sida av Kjølen. I flere år har han sammen med bassisten Dan Berglund og trommeslageren Magnus Öström utviklet et eget trio-språk og med "From Gagarin's Point of View" har han nådd et nytt nivå.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.