Tøffe Texas

For de som har hørt den svenske bandlederen, saksofonisten og klarinettisten Per "Texas" Joahnsson de siste åra, kommer det ikke som noen overraskelse at han står for noe av det mest spennende innen nordisk moderne jazz om dagen.
På hans favorittklubb overbeviste han et ungdommelig og begeistra publikum om at relativt straight, akustisk jazz så absolutt har framtida for seg.


Per "Texas" Johansson / /


Med seg hadde han bandet som med CD-en "Alla Mina Kompisar" vant Grammy i Sverige i fjor. Det betyr Dan Berglund på bass, Fredrik Ljungkvist på alle slags saksofoner, Mikel Ulfberg på trommer samt Johan Lindström på pedal steel guitar på noen av låtene.

Repertoaret på settet vi fikk med oss var i stor grad henta fra skiva, og med det arsenalet av blåseinstrumenter de to frontfigurene trakterte, blei det forskjellige stemninger og sound hele veien. Lindströms steel guitar kan man også trygt si førte til et helt annet lydbilde enn det man vanligvis hører i en jazzsammenheng.

Spennet i låtene sørget for at vi fikk alt fra de vareste ballader til de heftigste groover, med bl.a. to barytonsaxer i fri flyt og hele tiden sørget de fem for å tøye grensene med store doser energi.

Et homogent og godt samspilt band, og Per "Texas" Johansson bekrefta at han er på vei mot en helt eget musikalsk verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.