Nils Landgren/Esbjörn Svensson: Layers Of Light

Trombonisten Nils Landgren og pianisten Esbjörn Svensson tilhører tetsjiktet blant verdensdelens jazzmusikanter. Hvem de er og hva de er rent musikalsk, er ikke så lett å si: Hver for seg og sammen nekter de seg nemlig bortimot ingenting når det gjelder tilnærming og sjangre. Denne gangen er det den svenske folkemusikken som ligger i bånn for duoens utforskninger.


Her på denne sida av Kjølen kjenner vi Nils Landgren best fra hans urheftige funkband Funk Unit og Esbjörn Svensson fra hans meget personlige trio EST. Sammen går disse herrene langt tilbake, og Svensson spilte i en årrekke i nevnte Funk Unit.

I tillegg til de nevnte banda og deres budskap, har de to også funnet fram til et felles utgangspunkt og språk gjennom folkemusikken. Svensk jazz har siden 50-tallet, spesielt representert gjennom Lars Gullins unike toneverden, og siden gjennom Jan Johanssons genialitet, vært usedvanlig flinke til å ta med seg sin tradisjonelle toneskatt og nyttiggjøre seg den sammen med dagens tonespråk.

Det er denne tradisjonen Landgren og Svensson tok tak i allerede ved duoens første innspilling i 1997, ”Swedish Folk Modern” – som ikke har noe med deres kvinnelige opphav å gjøre. Den enda mer direkte inspirasjonen fikk de gjennom tidligere læremester Bengt-Arne Wallins klassiske innspilling ”Old Folklore In Swedish Modern” fra 1962.

Innimellom alle sine andre oppdrag tok de to seg tid til å sette kursen for Oslo og Jan Erik Kongshaugs berømte Rainbow Studio i desember 1999, og møtet har blitt nok et bevis på herrrenes instrumentelle mesterskap og evne til ikke å måtte bevise noe som helst. Her finnes det en ro og sjøltillit bare de få som kommer over den kneika greier å formidle. Svensson og Landgren kan hverandre ut og inn, slik at samarbeidet fortoner seg som en avansert form for lek.

Dette er altså nok et prov på at det i røttene våre ligger uendelig store verdier som det både er viktig å ta vare på og bearbeide, og ta med seg inn i nye omgivelser. Folkemusikken har gjennom alle tider vært bruksmusikk – stort bedre bruk av den enn det vi får være med på her er vanskelig å forestille seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

e.s.t.: Viaticum

(31.01.05) e.s.t. - kanskje bedre kjent som Esbjörn Svensson Trio - er en jazztrio som etterhvert har oppnådd noe som nærmer seg popstatus. Det betyr på ingen måte at de spiller noe som er i nærheten av popmusikk; det betyr bare at de har bevegd seg langt utenfor de tradisjonelle jazzsirkler og har fått solid og varm mottakelse også der. "Viaticum" vil definitivt være med å bekrefte trioens enorme standing både i og utenfor jazzens innerste sirkler.


Esbjörn Svensson Trio: E.S.T. Live '95

(26.11.01) Esbjörn Svensson Trio har i løpet av det siste tiåret etablert seg først som Sveriges heftigste jazzband, deretter som ett av Europas mest originale kollektiv, for så å få stor og velfortjent oppmerksomhet også på den andre sida av Atlanterhavet. Hvordan bandet har utvikla seg fra midten av 90-tallet og nesten fram til i dag, får vi meget gode eksempler på her.


Esbjörn Svensson Trio: Good Morning Susie Soho

(30.11.00) Esbjørn Svensson Trio har i løpet av de siste åra vokst seg inn i det ypperste tetsjiktet blant små band, og da snakker vi om på verdensbasis. Årets tilstandsrapport fra noen av Svearikets hippeste menn bekrefter dette inntrykket.


Jazzpianisten som ble pop-stjerne

(29.03.00) - Hva slags musikk spiller du?, spør kelneren. - Njaaa, svarer Esbjörn Svensson og drar på det. - Man får vel kalla det jazz...


Om å ta'n helt ned - pianolyrikk

(28.01.00) Mer helstøpt jazzpiano-trio tror jeg ikke jeg har hørt siden jeg opplevde Bill Evans for rundt 20 år siden. I mellomtida har jeg også hørt Keith Jarretts trio ved et par anledninger, hvilket skulle si det meste om hvor Esbjörn Svensson og hans våpendragere Dan Berglund på bass og Magnus Öström på trommer befinner seg.


Det basale jazz-uttrykk

(03.07.99) Det er noe med pianotrioen som format. Piano, bass, trommer. Det basale. Det blir litt som med løping i idretten. Esbjørn Svensson Trio representerer det eksellent basale.


Esbjörn Svensson Trio: From Gagarin's Point of View

(21.05.99) Esbjörn Svensson er i mine ører den mest spennende musikanten på den andre sida av Kjølen. I flere år har han sammen med bassisten Dan Berglund og trommeslageren Magnus Öström utviklet et eget trio-språk og med "From Gagarin's Point of View" har han nådd et nytt nivå.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.