Jan Erik Vold: Den Dagen Lady Døde

Jan Erik Vold har vært og er et unikum i norsk kulturliv og ofte en spennende samfunnsdebattant. For veldig mange er hans innsats ved å finne fram til et originalt uttrykk som innbefatter både hans egen og andres lyrikk og jazz noe av det mest interessante han har skapt. Denne innspillinga fra 1986 er et høydepunkt i så henseende.


Denne innspillinga, basert på Jan Erik Volds oversettelser av den amerikanske lyrikeren Frank O'Haras dikt, var langt i fra den første lyrikk kombinert med jazz-plata Vold bidro til. Allerede på slutten av 60-tallet samarbeida han med Jan Garbarek - først på "Briskeby blues" og deretter på "HAV" og "ingentings bjeller" i 1977. Sammen med Kåre Virud og Telemark Blueslag gjorde han norske tolkninger av Bob Dylans lyrikk i 1981: "Stein. Regn".

Med "Den dagen Lady døde" er alle Volds samlede jazz/lyrikk-verker på Hot Club Records ute på CD. Det vil si sju i tallet og dette var den første som blei innspilt og som originalt kom ut på LP.

Frank O'Hara (1926-1966) var en kulturpersonlighet som satte betydelige spor etter seg i samtidas New York. Han tilhørte det som Vold kaller den gylne generasjonen av nordamerikanske poeter - han var en samtidig av bl.a. Robert Creeley, Allen Ginsberg og Robert Bly og for den saks skyld også Miles Davis og Marilyn Monroe. Det som bl.a. særpreget O'Hara var den tilsynelatende lette tonen som alltid hadde en mørk undertone i nærheten. Volds oversettelser har på hans mesterlige vis greid å fange opp dette og sjefens jazzikalske resitasjoner gir O'Haras dikt og tanker både lys og mørke.

Med seg på denne ekskursjonen har Vold sin pianolyriker-kamerat gjennom mer enn 20 år, Egil Kapstad. Bedre tonefølge er ikke mulig å finne for Volds verbaljazz. En del av musikken har Kapstad skrevet, mens 16 av de 26 låtene er henta fra jazzens standarskatt, med ett unntak: Aleksandr Skrjabins "Preludium, opus 16 nr.4" til diktet "På Rachmaninovs fødselsdag".

Ellers leverer den svenske tenorsaksofonisten Nisse Sandström og den svensk-amerikanske bassisten Red Mitchell (1927-1992) så vektige bidrag som vi har blitt vant med fra dem gjennom lange karrierer. Mitchell spilte faktisk med Billie Holiday da hun besøkte Oslo i 1954 og der 14 år gamle Jan Erik Vold var tilstede og fikk beskjed om at jazzen ville følge han gjennom livet.

Tilfeldighetene (?) ville det altså slik at Mitchell skulle være med på denne markeringa av Lady Days bortgang gjennom O'Haras dikt "The Day Lady Died". På sett og vis er ringen slutta og med et bonusspor som aldri har vært gitt ut tidligere blir "Den dagen Lady døde" et høydepunkt i Jan Erik Volds karriere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En sirkel is – en titusenmeter tilegnet Norges Skøyteforbund 1893 - 1993

(06.04.22)


Reiersrud og en underlig gråsprengt én

(26.03.22) Jeg har kommet for å høre Ibsens “Terje Vigen” med Jan Erik Vold og Knut Reiersrud på Victoria, Nasjonal Jazzscene på Karl Johan i Oslo, et verk jeg ikke har beskjeftiga meg så mye med siden det blei grundig gjennomgått på folkeskolen med avsluttende maling av motiv fra diktet med vannfarger. Mitt bidrag ligger forhåpentligvis fortsatt på loftet et sted. Jan Erik Vold opplevde jeg første gang på diktaften på realskolen eller gymnaset, sannsynligvis arrangert av elevrådet eller noe liknende. Både dikt og Vold gjorde inntrykk.


Jan Erik Vold: Vold Synger Svadaåret Inn

(09.02.05) Jan Erik Vold er intet mindre enn en egen sjanger. Når han nå har nådd - det er vel nåk nå nå - midten av 60-åra debuterer han som sanger. Uansett hvordan han framstår så er det den samme skarpe, reflekterte, kritiske, morsomme og aldri hvilende Vold vi møter. Med denne inngangen på året gir Vold oss nok en gang grunn til å tenke etter og trekke på smilebåndet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.