Jan Erik Vold: Den Dagen Lady Døde

Jan Erik Vold har vært og er et unikum i norsk kulturliv og ofte en spennende samfunnsdebattant. For veldig mange er hans innsats ved å finne fram til et originalt uttrykk som innbefatter både hans egen og andres lyrikk og jazz noe av det mest interessante han har skapt. Denne innspillinga fra 1986 er et høydepunkt i så henseende.


Denne innspillinga, basert på Jan Erik Volds oversettelser av den amerikanske lyrikeren Frank O'Haras dikt, var langt i fra den første lyrikk kombinert med jazz-plata Vold bidro til. Allerede på slutten av 60-tallet samarbeida han med Jan Garbarek - først på "Briskeby blues" og deretter på "HAV" og "ingentings bjeller" i 1977. Sammen med Kåre Virud og Telemark Blueslag gjorde han norske tolkninger av Bob Dylans lyrikk i 1981: "Stein. Regn".

Med "Den dagen Lady døde" er alle Volds samlede jazz/lyrikk-verker på Hot Club Records ute på CD. Det vil si sju i tallet og dette var den første som blei innspilt og som originalt kom ut på LP.

Frank O'Hara (1926-1966) var en kulturpersonlighet som satte betydelige spor etter seg i samtidas New York. Han tilhørte det som Vold kaller den gylne generasjonen av nordamerikanske poeter - han var en samtidig av bl.a. Robert Creeley, Allen Ginsberg og Robert Bly og for den saks skyld også Miles Davis og Marilyn Monroe. Det som bl.a. særpreget O'Hara var den tilsynelatende lette tonen som alltid hadde en mørk undertone i nærheten. Volds oversettelser har på hans mesterlige vis greid å fange opp dette og sjefens jazzikalske resitasjoner gir O'Haras dikt og tanker både lys og mørke.

Med seg på denne ekskursjonen har Vold sin pianolyriker-kamerat gjennom mer enn 20 år, Egil Kapstad. Bedre tonefølge er ikke mulig å finne for Volds verbaljazz. En del av musikken har Kapstad skrevet, mens 16 av de 26 låtene er henta fra jazzens standarskatt, med ett unntak: Aleksandr Skrjabins "Preludium, opus 16 nr.4" til diktet "På Rachmaninovs fødselsdag".

Ellers leverer den svenske tenorsaksofonisten Nisse Sandström og den svensk-amerikanske bassisten Red Mitchell (1927-1992) så vektige bidrag som vi har blitt vant med fra dem gjennom lange karrierer. Mitchell spilte faktisk med Billie Holiday da hun besøkte Oslo i 1954 og der 14 år gamle Jan Erik Vold var tilstede og fikk beskjed om at jazzen ville følge han gjennom livet.

Tilfeldighetene (?) ville det altså slik at Mitchell skulle være med på denne markeringa av Lady Days bortgang gjennom O'Haras dikt "The Day Lady Died". På sett og vis er ringen slutta og med et bonusspor som aldri har vært gitt ut tidligere blir "Den dagen Lady døde" et høydepunkt i Jan Erik Volds karriere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En sirkel is – en titusenmeter tilegnet Norges Skøyteforbund 1893 - 1993

(06.04.22)


Reiersrud og en underlig gråsprengt én

(26.03.22) Jeg har kommet for å høre Ibsens “Terje Vigen” med Jan Erik Vold og Knut Reiersrud på Victoria, Nasjonal Jazzscene på Karl Johan i Oslo, et verk jeg ikke har beskjeftiga meg så mye med siden det blei grundig gjennomgått på folkeskolen med avsluttende maling av motiv fra diktet med vannfarger. Mitt bidrag ligger forhåpentligvis fortsatt på loftet et sted. Jan Erik Vold opplevde jeg første gang på diktaften på realskolen eller gymnaset, sannsynligvis arrangert av elevrådet eller noe liknende. Både dikt og Vold gjorde inntrykk.


Jan Erik Vold: Vold Synger Svadaåret Inn

(09.02.05) Jan Erik Vold er intet mindre enn en egen sjanger. Når han nå har nådd - det er vel nåk nå nå - midten av 60-åra debuterer han som sanger. Uansett hvordan han framstår så er det den samme skarpe, reflekterte, kritiske, morsomme og aldri hvilende Vold vi møter. Med denne inngangen på året gir Vold oss nok en gang grunn til å tenke etter og trekke på smilebåndet.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.