Strenge-magikeren Geir Sundstøl

Multi-instrumentalisten Geir Sundstøl. I front av et stjernelag du sjelden har hørt maken til. Noen må jo lage filmen som hører til - for dette låter som tidenes soundtrack.


Det begynner å bli lenge siden han spilte i Halden-bandet Rovers, men han bruker tida si godt – og er hele tida til stede, nær sagt alltid, i et eller annet studio. Det sies at han har deltatt på over 400 innspillinger. Mest av alt har han de siste ti-femten åra spilt sammen med den allestedsnærværende trommeslageren (+++) Erland Dahlen.

Han fikk Spellemannprisen for «Brødløs» i 2018, og med «St. Hanshaugen Steel» er han godt og vel halvveis i noe som skal bli en trilogi. Geir Sundstøl er mannen som kan ta opp en telefon og spørre – om du kanskje kunne tenkt deg å være med meg en liten tur i studio …?

Sundstøl får sjelden eller aldri nei. Erland Dahlen er selvfølgelig med på laget – sammen med David Wallumrød (keys), Mats Eilertsen (bass/keyboards), Jo Berger Myhre (bass), Arve Henriksen (trompet), og Sølvguttene!

Du slipper rett og slett ikke unna våre spalter, ikke før du har hørt Arve Henriksen i Geir Sundstøls mix «Våg». Hva er det med Norge og trompetere? Hvis det fins noe i norsk musikk i etterkant av Jan Gabarek som er «nordic noir», så må det være våre fantastiske trompetere. Hva skjedde i kongeriket som fostra dem – Nils Petter Molvær, Arve Henriksen og Mathias Eick? I én samtidig generasjon?

Ingen veit hvor mange instrumenter som har vært innom studio, men dette veit vi: Alle har blitt brukt helt riktig. Hvis du tror du ikke liker instrumentalmusikk, er dette å regne som en marsjordre.

Filmmusikk? Vanligvis komponeres vel bildene først, hvoretter tonekunstnerne får jobben med å fullføre verket. I moderne tider fins det en slags mellomting – se hva Stian Carstensen fikk til.

Denne trilogien bør kort sagt til slutt ende opp som en spillefilm. Kanskje er Nikloaj Frobenius enn mann å kontakte i forbindelse med manus?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Geir Sundstøls genistrek

(28.05.25) Maestro Sundstøl holder stramt i taktstokken. Dette, til tross for at han aldri hadde noe orkester å dirigere.


Geir Sundstøl har noe stort på gang

(11.10.22) Her er det bare å glede seg til volum 2. Og kanskje 3 og 4?


Inne i Geir Sundstøls garasje

(02.10.22) Bli med på en av tidenes cooleste release-konserter. Du skal inn i en garasje.


Geir Sundstøl på konsertharpa til Operaen!

(13.05.22) Man behøver ikke kjenne Geir Sundstøl veldig godt for å vite at han er en magiker på alt som har med strenger å gjøre. Gi ham et strengeinstrument, og gromlyden tyter ut før du har rukket å plukke fram et plekter (som han vel sjelden bruker).


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(21.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.