Strenge-magikeren Geir Sundstøl

Multi-instrumentalisten Geir Sundstøl. I front av et stjernelag du sjelden har hørt maken til. Noen må jo lage filmen som hører til - for dette låter som tidenes soundtrack.


Det begynner å bli lenge siden han spilte i Halden-bandet Rovers, men han bruker tida si godt – og er hele tida til stede, nær sagt alltid, i et eller annet studio. Det sies at han har deltatt på over 400 innspillinger. Mest av alt har han de siste ti-femten åra spilt sammen med den allestedsnærværende trommeslageren (+++) Erland Dahlen.

Han fikk Spellemannprisen for «Brødløs» i 2018, og med «St. Hanshaugen Steel» er han godt og vel halvveis i noe som skal bli en trilogi. Geir Sundstøl er mannen som kan ta opp en telefon og spørre – om du kanskje kunne tenkt deg å være med meg en liten tur i studio …?

Sundstøl får sjelden eller aldri nei. Erland Dahlen er selvfølgelig med på laget – sammen med David Wallumrød (keys), Mats Eilertsen (bass/keyboards), Jo Berger Myhre (bass), Arve Henriksen (trompet), og Sølvguttene!

Du slipper rett og slett ikke unna våre spalter, ikke før du har hørt Arve Henriksen i Geir Sundstøls mix «Våg». Hva er det med Norge og trompetere? Hvis det fins noe i norsk musikk i etterkant av Jan Gabarek som er «nordic noir», så må det være våre fantastiske trompetere. Hva skjedde i kongeriket som fostra dem – Nils Petter Molvær, Arve Henriksen og Mathias Eick? I én samtidig generasjon?

Ingen veit hvor mange instrumenter som har vært innom studio, men dette veit vi: Alle har blitt brukt helt riktig. Hvis du tror du ikke liker instrumentalmusikk, er dette å regne som en marsjordre.

Filmmusikk? Vanligvis komponeres vel bildene først, hvoretter tonekunstnerne får jobben med å fullføre verket. I moderne tider fins det en slags mellomting – se hva Stian Carstensen fikk til.

Denne trilogien bør kort sagt til slutt ende opp som en spillefilm. Kanskje er Nikloaj Frobenius enn mann å kontakte i forbindelse med manus?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


Geir Sundstøls genistrek

(28.05.25) Maestro Sundstøl holder stramt i taktstokken. Dette, til tross for at han aldri hadde noe orkester å dirigere.


Geir Sundstøl har noe stort på gang

(11.10.22) Her er det bare å glede seg til volum 2. Og kanskje 3 og 4?


Inne i Geir Sundstøls garasje

(02.10.22) Bli med på en av tidenes cooleste release-konserter. Du skal inn i en garasje.


Geir Sundstøl på konsertharpa til Operaen!

(13.05.22) Man behøver ikke kjenne Geir Sundstøl veldig godt for å vite at han er en magiker på alt som har med strenger å gjøre. Gi ham et strengeinstrument, og gromlyden tyter ut før du har rukket å plukke fram et plekter (som han vel sjelden bruker).


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.