Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin

Inne i Geir Sundstøls garasje

Bli med på en av tidenes cooleste release-konserter. Du skal inn i en garasje.


Geir Sundstøl / I garasjen / 30.09.22


Ja, en ganske vanlig garasje. Kjedelige murvegger, men nesten tom for biler. Der, inne i en krok har bandet satt opp sine instrumenter. Geir Sundstøls stilige pedal steel (veldig moderne utgave), Erland Dahlens lett skranglete trommesett, Lars Horntveths keyboard og Jo Berger Myhres bass.

De skal spille materialet fra aktuelle «The Studio Intim Sessions Vol. 1». Publikum – vi kan vel ha vært en 30-40 stykker – mesker seg med nystekte vafler mens bandet gjør seg klar.

Musikken er reint instrumental, men jeg får likevel følelsen av David Sylvian. Mer bestemt den korte gjenforeninga av Japan under navnet Rain Tree Crow tidlig på 90-tallet – et band som trolig var alt for stillegående for Erland Dahlen. Han sitter på sin trommestol, men er likevel høyt og lavt. Trommesettet hans består av masse dingeldangel som i hvert fall ikke hører hjemme i et rocke-trommesett. For mange kubjeller, tror jeg Charlie Watts ville sagt. Men det låter fantastisk, der Dahlen tar i bruk alt han har til rådighet; kastanjetter, diverse bjelle-oppheng, tamburin … Men også alt det vanlige som hører et trommesett til; skarp og tamtam og hi hat og diverse cymbaler.

Tidvis er musikken nærmest akkordfri, andre ganger strikt strukturert og melodisk. Geir Sundstøl veksler mellom pedal steel og en helt vanlig elektrisk gitar, og jeg oppdager at han er venstrehendt. Han bruker altså høyrehånda på gripebrettet – som Jimi Hendrix og Paul McCartney. Han spiller kjempefint; ofte bare smyger han seg inn i lydbildet.

Lars Horntvedt legger det store lydbildet, men trår også til med en slags saksofon – et meget gammelt instrument, ser det ut som. Jo Berger Myhre er støheten sjøl, og drar enkelte ganger fram buen på sin elektriske bass.

De kan spille ganske hardt og tungt, men mest går det stille og rolig for seg. Kammer-blues, kammer-rock, kammer-jazz – de er vanskelig å plassere. Men for et band!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Geir Sundstøls genistrek

(28.05.25) Maestro Sundstøl holder stramt i taktstokken. Dette, til tross for at han aldri hadde noe orkester å dirigere.


Geir Sundstøl har noe stort på gang

(11.10.22) Her er det bare å glede seg til volum 2. Og kanskje 3 og 4?


Geir Sundstøl på konsertharpa til Operaen!

(13.05.22) Man behøver ikke kjenne Geir Sundstøl veldig godt for å vite at han er en magiker på alt som har med strenger å gjøre. Gi ham et strengeinstrument, og gromlyden tyter ut før du har rukket å plukke fram et plekter (som han vel sjelden bruker).


Strenge-magikeren Geir Sundstøl

(05.10.21) Multi-instrumentalisten Geir Sundstøl. I front av et stjernelag du sjelden har hørt maken til. Noen må jo lage filmen som hører til - for dette låter som tidenes soundtrack.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(21.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.