Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin

Inne i Geir Sundstøls garasje

Bli med på en av tidenes cooleste release-konserter. Du skal inn i en garasje.


Geir Sundstøl / I garasjen / 30.09.22


Ja, en ganske vanlig garasje. Kjedelige murvegger, men nesten tom for biler. Der, inne i en krok har bandet satt opp sine instrumenter. Geir Sundstøls stilige pedal steel (veldig moderne utgave), Erland Dahlens lett skranglete trommesett, Lars Horntveths keyboard og Jo Berger Myhres bass.

De skal spille materialet fra aktuelle «The Studio Intim Sessions Vol. 1». Publikum – vi kan vel ha vært en 30-40 stykker – mesker seg med nystekte vafler mens bandet gjør seg klar.

Musikken er reint instrumental, men jeg får likevel følelsen av David Sylvian. Mer bestemt den korte gjenforeninga av Japan under navnet Rain Tree Crow tidlig på 90-tallet – et band som trolig var alt for stillegående for Erland Dahlen. Han sitter på sin trommestol, men er likevel høyt og lavt. Trommesettet hans består av masse dingeldangel som i hvert fall ikke hører hjemme i et rocke-trommesett. For mange kubjeller, tror jeg Charlie Watts ville sagt. Men det låter fantastisk, der Dahlen tar i bruk alt han har til rådighet; kastanjetter, diverse bjelle-oppheng, tamburin … Men også alt det vanlige som hører et trommesett til; skarp og tamtam og hi hat og diverse cymbaler.

Tidvis er musikken nærmest akkordfri, andre ganger strikt strukturert og melodisk. Geir Sundstøl veksler mellom pedal steel og en helt vanlig elektrisk gitar, og jeg oppdager at han er venstrehendt. Han bruker altså høyrehånda på gripebrettet – som Jimi Hendrix og Paul McCartney. Han spiller kjempefint; ofte bare smyger han seg inn i lydbildet.

Lars Horntvedt legger det store lydbildet, men trår også til med en slags saksofon – et meget gammelt instrument, ser det ut som. Jo Berger Myhre er støheten sjøl, og drar enkelte ganger fram buen på sin elektriske bass.

De kan spille ganske hardt og tungt, men mest går det stille og rolig for seg. Kammer-blues, kammer-rock, kammer-jazz – de er vanskelig å plassere. Men for et band!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


Geir Sundstøls genistrek

(28.05.25) Maestro Sundstøl holder stramt i taktstokken. Dette, til tross for at han aldri hadde noe orkester å dirigere.


Geir Sundstøl har noe stort på gang

(11.10.22) Her er det bare å glede seg til volum 2. Og kanskje 3 og 4?


Geir Sundstøl på konsertharpa til Operaen!

(13.05.22) Man behøver ikke kjenne Geir Sundstøl veldig godt for å vite at han er en magiker på alt som har med strenger å gjøre. Gi ham et strengeinstrument, og gromlyden tyter ut før du har rukket å plukke fram et plekter (som han vel sjelden bruker).


Strenge-magikeren Geir Sundstøl

(05.10.21) Multi-instrumentalisten Geir Sundstøl. I front av et stjernelag du sjelden har hørt maken til. Noen må jo lage filmen som hører til - for dette låter som tidenes soundtrack.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.