Charlie Watts (1941-2021)
The gentleman of rock ‘n’ roll. Nå er det slutt. Charlie Watts ble 80 år.
Jeg må ha sett ham sånn rundt regna 10 ganger som trommeslager i The Rolling Stones. Jeg har til og med sett ham som jazztrommis. Han leda jo sitt eget The Charlie Watts Orchestra. Jeg så dem på den legendariske jazzklubben Ronnie Scott’s i London i 1992, og her var det ikke mye Rolling Stones-manérer. Charlie satt der, godt tilbaketrukket, i ledelsen for et storband.
Da han i 1963 ble plukka opp av The Rolling Stones, hadde han bakgrunn fra blues- og jazz-scenen i London. Vil du høre hvordan han tedde seg i et storband, kan du gå til albumet «Charlie Watts Meets The Danish Radio Big Band». Et opptak fra 2009, der de blant annet gjør «Satisfaction», «Paint It Black» og «You Can’t Always Get What You Want» i storbandformat.
Jo, Charlie Watts var kanskje i bunn og grunn en jazzmusiker. Men han spilte for det meste rock ‘n’ roll – med vekt på roll. Det swingte av trommespillet hans, som det heter i jazzkretser. Han koketterte noen ganger med at Rolling Stones var hans hobby, mens han egentlig ville spille jazz. Ironisk ment, selvfølgelig – men det var nok noe i det.
Det er smått utrolig at en så stillferdig herremann kunne komme til å leve nesten 60 år som rytmisk grunnstamme i bandet til «rebellene» i The Rolling Stones. På en pressekonferanse fikk han en gang spørsmålet om hvorfor han stadig holdt ut i rock ‘n’ roll-sirkuset? Da fikk han hjelp av Keith Richards: «Hva ellers skulle Charlie drive med?»
Det er smått utrolig, også det, at han på ’70-tallet havna på heroinkjøret. En kveld han holdt på å overdose, fikk han nok en gang hjelp av sin gitarist. Keith Richards: «Charlie, kom deg opp. Dette er noe du kan drive med når du blir gammel.»
Var det noe ved spillet hans som gjorde ham helt spesiell? Ja, og det fører for langt å gå alt for teoretisk inn i det. Men det er sant at Charlie Watts aldri benytta hi-hat samtidig med skarptromma. Jeg har sjekka med tromme-eliten her i landet, og ingen veit om noen andre som følger dette mønsteret. Keith Moon, trommemonsteret i The Who, skjønte heller ikke noe av dette – han hadde faktisk et trommesett uten hi-hat …
Charlie Watts fikk diagnosen strupekreft i 2004, men kom seg gjennom sjukdommen. I går var det hjertet som ikke ville mer.
Blir det mer Rolling Stones etter dette? Jeg tror det. Charlie Watts var viktig, men til sjuende og sist tror jeg det er riktig å si at Stones kan fungere fint – så lenge Keith Richards og Mick Jagger står på scenen. Husk at bandet for lengst har bytta bassist. Men hvis Keith eller Mick faller fra, er det definitivt slutt.
En stadion-turné ligger i loopen. «No Filter» skal etter planen ha avspark i St. Louis 26. september. Deretter står Dallas, Atlanta, Los Angeles og Las Vegas på programmet. Det har lenge vært klart at de trengte en vikar på trommer, i hvert fall under første del av turneen. Steve Jordan er hyra inn, trommeslageren til Keith Richards i The X-Pensive Vinos. Han er bare 64 år gammel, men rekker neppe å bli «medlem» i The Rolling Stones. Det er bare å spørre Ron Wood.
Kondolansene strømmer inn til The Rolling Stones og til Charlies familie. Ikke uventa er det Paul McCartney som finner one-lineren:
- Charlie was steady as a rock.
( Jeg hadde gleden av å intervjue Charlie Watts i London da '80-tall ble til '90-tall. Så fort jeg får rydda i arkivene, lover jeg en reprise.)
Del på Facebook | Del på Bluesky
The Rolling Stones har vært i studio
(25.04.20) The Rolling Stones gir lyd fra seg – fra spøkelsesbyen. Ikke så verst, faktisk.
For ei fantastisk reise tilbake til røttene!
(02.12.16) Kan noen spille blues bedre enn The Rolling Stones? Tror ikke det.
Rolling Stones spiller streit blues - endelig
(07.10.16) Nytt studioalbum fra The Rolling Stones? Snart. Her er forsmaken.