Div. Artister: Paint It Blue, The Songs Of The Rolling Stones
Dette burde jo blitt så fint, for det var her det hele på sett og vis starta. Stones fant sine røtter i 2120 South Michigan Ave. Det var her Willie Dixon og Muddy Waters og en drøss andre blueslegender hadde gjort mange av sine legendariske innspillinger, i bygningen til Chess Records. The Rolling Stones inntok studio 10. og 11. juni 1964. Resultatet ble deres første amerikanske album, «12x5» - et album som bl.a. inkluderte Bobby Womacks «It´s All Over Now». Nå har noen gjort forsøk på å reveresere historien.
På plakaten står et pent knippe bluesens største stjerner. Oppdrag: Å spille inn kjente og kjære Rolling Stones-sanger i nye versjoner. Luther Allison får æren av å åpne ballet, og hans versjon av «You Can´t Always Get What You Want» kan dessverre stå som en god illustrasjon på hvordan det hele utvikler seg. Han tar av med et gospel-orientert orgelparti, hengir seg til funky gitarspill og -komp, og ender i et damekor som gjør de kjente du-du-du-du-lydene fra Lou Reeds «Walk On The Wild Side»! Det er som han har tenkt: Skal jeg først tukle med legender, kan jeg likgodt gjøre det på alvor!
Johnny Copeland gjør en mer OK versjon av «Tumblin´Dice», men dét mest fordi gitarsoundet er lagt tett opp til Mick Taylor/Keith Richards. Copelands versjon er aningen tyngre, men tilfører ikke låta noen verdens ting. Helt på trynet går det med Otis Clay i «Wild Horses».
Taj Mahal og James Cotton derimot, de har skjønt det! Taj Mahal på en kassegitar eldre enn alle Knut Reiersruds gitarer til sammen, Cotton på munnspill. Selvfølgelig; de gjør ikke forsøk på å kopiere Stones. Tvert imot; de tar «Honky Tonk Women» tilbake der den hører hjemme - i delta blues-sumpene. Men kan noen fortelle meg vitsen med at Alvin «Youngblood» Hart» skal spille inn «Sway», nesten slik Stons gjorde det i 1971 - bare mye dårligere?
Bobby Womack, opphavsmannen, må nesten få godkjent for «It´s All Over Now». Joe Louis Walker passerer også, med en langsom soul-utgave av «Heart Of Stone». Utover det er det mest med sorgen. De resterende innslaga kommer sånn:
Clarence «Gatemouth» Brown & Larry McCray («Ventilator Blues»), Wendell Holmes («Beast Of Burden»), Lucky Peterson («Under My Thumb»), Larry McCray («Midnight Rambler»), Alvin «Youngblood» Hart («Moonlight Mile), Junior Wells («(I Can´t Get No) Satisfaction).
PS. Marshall Chess - sønn av Leonard Chess, en av selskapets grunnleggere - tar i coverteksten livet av myten om som vil ha det til at Keith Richards fikk århundrets hageslepp av å se Muddy Waters i ferd med å reparere taket i studio...! Det ville vært så helt ulikt Muddy, mener Marshall Chess - og kan strekke seg til at myten kanskje oppsto ved at Sonny Boy Williamson kan ha sagt at han kunne tenke seg å male et strøk, mot et glass vin...
Den, høres atskillig mer sannferdig ut.
Del på Facebook | Del på Bluesky