Charlie Watts And The Tentet: Watts At Scott's

Rolling Stones er ikke i den kategorien band som spiller oftest. Det har trommeslager Charlie Watts gjort noe med de seineste 20 åra og med filosofien lediggang er roten til alt ondt har han hygga seg med en rekke jazzband av forskjellig størrelse. Her treffer vi den elegante Stones-trommeslageren sammen med sitt timannsband på den verdensberømte jazzklubben Ronnie Scott's i London.


Den meget distingverte og etterhvert 63 år gamle Charlie Watts har aldri lagt skjul på at jazz har vært hans store musikalske kjærlighet. Helt siden før han blei overtalt til å bli med i The Rolling Stones i 1962 har Watts vært en stor jazztilhenger, men hans beskjedenhet har i lange perioder ført til at han ikke har "tørt" å spille jazz. Han har enkelt og greit ment at han ikke har vært bra nok.

Heldigvis skjedde det noe på 80-tallet som førte til at det blei ei forandring på det. Sammen med gode venner i det engelske jazzmiljøet, som bassisten Dave Green og saksofonisten Peter King, satte Watts først sammen et stort storband med kremen av engelske musikanter. De turnerte med stor suksess på begge sider av Atlanterhavet og Watts brukte penger av egen lomme for at musikantene skulle få skikkelig betalt.

Senere har det blitt mye kvintett med diverse tilbehør for jazz-Watts. Som med Stones er dette tydeligvis også en vennegjeng der det ikke skjer store personellforandringer. Dave Green, Peter King, pianist Brian Lemon og trompeter og flügelhornist Gerard Presencer har vært med hele veien og danner også basisen i tentetten som forlysta folket kraftig på Ronnie Scott's sommeren 2001.

En tentett blir på mange måter et lite storband og når bandet er befolka med fotballøyas aller ypperste instrumentalister, både som ensemblemusikanter og som solister, så kan dette vanskelig bli noe annet enn veldig bra. Julian Argüelles på barytonsaksofon, Luis Jardim på perkusjon, Anthony Kerr på vibrafon, Henry Lowther på trompet og flügelhorn, Mark Nightingale på trombone og frijazzguruen Evan Parker på tenor- og sopransaksofon utgjør tilsammen et kollektiv som kan matche hva- og hvem som helst på verdensbasis og denne doble live CD-en er glitrende bevis på det.

King og Presencer står for de flotte arrangementene av både standardlåter som "Main Stem", "Bemsha Swing", "What's New?", "Body And Soul" og "Tin Tin Deo" og låter som Watts har skrevet som hyllest til bl.a. Elvin Jones. Presencer har også skrevet to glitrende originalkomposisjoner og alt befinner seg i nærheten av et tøft, hardtswingende beboputtrykk. Ingen spor av Rolling Stones her? Jo da, "Faction" er en heftig omarrangering av klassikeren med nesten samme navn og jeg er sikker på at opphavsmennene Jagger og Richards ikke har det minste mot denne tolkninga.

Heller ikke i sitt eget band domninerer Charlie Watts. Det ligger liksom ikke for han, men han gjør en mer enn solid jobb bakerst i fyrrommet og at dette er musikk skapt av empati hersker det ingen tvil om. Den som kan sørge for å få dette bandet på en norsk scene vil garantert ha sikra seg et scoop det vil bli snakka lenge om.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Charlie Watts (1941-2021)

(25.08.21) The gentleman of rock ‘n’ roll. Nå er det slutt. Charlie Watts ble 80 år.


Charlie Watts Jim Keltner Project: Charlie Watts Jim Keltner Project

(11.08.00) Rolling Stones-trommeslageren Charlie Watts trenger neppe noen særlig nærmere presentasjon. Det kanskje ikke alle vet, er at Watts er jazztilhenger i superklasse og på sitt helt spesielle vis gir han og perkusjonskollega Jim Keltner en hyldest til noen av de største trommeslagerne gjennom jazzhistoria.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.