Jagger: Please allow me…

Mick Jagger må være en av de feigeste menn som går i to sko. I dag blir han slått til ridder av dronninga – ”med så lite publisitet som mulig, takk”.

Av Arild Rønsen // 12.12.03

---

Så Jagger har plutselig blitt lyssky? Nix. Det passer bare ikke inn, for fyren lever fortsatt høyt på at noen stadig vekk insisterer på at han er ”rebell”. Jeg har holdt lange foredrag om at rock’n’roll aldri har vært opprør for noe annet enn retten til å gå i fillete olabukser, for retten til å være forever young. Viktig nok, vil mange si – men det har jo ingen verdens ting med et sosialt opprør å gjøre. Rocken har aldri vært radikal, i politisk forstand.

Således er det helt naturlig at Mick Jagger blir slått til ridder. Han er en av de rikeste blant de rikeste; gjennomsnittslønna til Englands sir’er ligger antageligvis ikke på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Sir Jagger – som sender unga sine på de aller dyreste kostskolene - sklir med andre ord elegant inn blant de andre i kyss-meg-i-ræva-frakk.

Men hvorfor tør han ikke vedkjenne seg sitt selskap?

The Beatles troppa i sin tid opp hos Queen Elisabeth for å motta sine MBE’s – Member of the Order of the British Empire. Ikke uten offentlighet, for å si det forsiktig – men så sendte de sine medaljer i retur, John Lennon med den mest legendariske begrunnelsen: I protest mot Englands støtte til Vietnamkrigen, og det faktum at bandets siste singel, ”The Ballad Of John And Yoko”, dalte på hitlistene!

Jagger takker altså ja, men ”ønsker anononymitet rundt tildelingen”. What a coward. Da står det mer respekt av David Beckham, som nylig fikk sin OBE – den høyerehengende Order of the British Empire. Han kom til Buckingham Palace med flosshatt og sin Victoria i armen, og sa:

- It’s not just for me but for Manchester United, England, all of my team-mates and my family.

Stilig, Becks! Han var stolt, han hadde lov til å være det – og klassekameratene hans fra Chingsford i London var ganske sikkert også stolte.

Jagger på sin side vil være hemmelig medlem i aristokratiet, i frykt for hva kameratene hans vil si. Og kameratene hans holder heldigvis ikke kjeft. Keith Richards, hans nærmeste gjennom førti år på veien, sier det rett ut – at han ikke syns det er noe kult å stå på scenen med en fyr som tar på seg flosshatt når ingen ser på, utspjåka med medaljer fra en øvrighet som for tredve år siden gjorde alt de kunne for å sperre medlemmene i The Rolling Stones inne.

Kanskje frykter Keef at det neste blir røykeforbud i Stones-garderoben? For rundt Beckham er det snart 100% røykfritt. Til applaus fra Drillo har noen tomsinger i det europeiske fotballforbundet i fullt alvor foreslått at det skal bli forbudt å tenne en røyk på trenerbenken under match. Det er dessverre all grunn til å tro at forslaget kan skli gjennom i løpet av møtet UEFA arrangerer nettopp i dag, der de har viktigere ting å stelle med – som å foreta trekning blant kremen av kremen i europeisk fotball, representert ved klubber som eksempelvis Roma, VIF, Parma, PSV Eindhoven, VIF, Barcelona, Liverpool,Inter, Marseille, Brügge og VIF.

Hva er det antirøykfantastene frykter? At trettenåringene som ser på er så teite at de tror de må gjøre alt hva Nils Arne Eggen gjør? Det er fristende å sitere gitaristen i The Rolling Stones: - Give me a break…

Røykeforbud for trenere er omtrent like tanketomt som at kelnerstanden og helseministeren fra 1. juni skal nekte folk å ta seg en blås i lukka avdeling på pub - fordi noen må jo rydde der også… Som ikke-røyker går jeg og håper på utbredt sivil ulydighet neste sommer. Dette har nemlig ingenting med helsepolitikk å gjøre. Dette er reinspikka diktatur. Maktmisbruk av verste skuffe.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky