Charlie Watts Jim Keltner Project: Charlie Watts Jim Keltner Project

Rolling Stones-trommeslageren Charlie Watts trenger neppe noen særlig nærmere presentasjon. Det kanskje ikke alle vet, er at Watts er jazztilhenger i superklasse og på sitt helt spesielle vis gir han og perkusjonskollega Jim Keltner en hyldest til noen av de største trommeslagerne gjennom jazzhistoria.


Med Charlie Watts og Jim Keltner har vi definitivt med to av rockverdenens aller mest sentrale trommeslagere å gjøre. Keltner har vært en av de mest benytta session-trommeslagerne på kloden, og Joe Cocker, John Lennon, Crosby, Stills, Nash & Young og Rolling Stones er bare en håndfull av artistene og gruppene som har benytta seg av Keltners tjenester. Etterspørselen etter Keltners spesielle kvaliteter var også en viktig årsak til at dette spesielle musikkstykket nå har sett dagens lys.

I 1997 spilte Rolling Stones inn sitt foreløpig siste studioalbum, "Bridges To Babylon". Stedet var Los Angeles, og Keltner var gjest. I en pause foreslo han for Stones-trommis Watts at de to skulle leie seg et annet studio i byen, i utgangspunktet for å leike seg. Watts tok med seg trommestikkene sine, mens Keltner i tillegg bragte med seg noen sampla ting han hadde liggende.

I tillegg til å være sentrale rock-trommeslagere har begge i en årrekke digga jazzmusikk og jazztrommeslagere spesielt. Helt siden slutten av 50-tallet har Watts vært kraftig smitta av basillen, og han har siden 80-tallet leda både egne storband og kvintetter der straight jazzmusikk har stått på programmet - noe som også har resultert i flere cder.

Keltner har i tillegg til sine mange oppgaver på rockfronten også gjort spennende ting i jazzsammenhenger, bl.a. med supergitaristen Bill Frisell.

Hvert av de ni spora er oppkalt etter sentrale jazztrommeslagere: Shelly Manne, Art Blakey, Kenny Clarke, Tony Williams, Roy Haynes, Max Roach, Airto, Billy Higgins og Elvin Jones. Under innspillinga i Los Angeles var Watts og Keltner så heldige å få oppleve både Haynes, Higgins og Jones live i byen, og det var bare ei uke etter at Williams gikk bort.

Det, sammen med den livsvarige hengivenheten til jazzen, har ført til groovene og stemningene de to gikk i studio med. De har på ingen måte prøvd å etterlikne sine forbilder - bare brukt dem som inspirasjon.

Resultatet skulle på ingen måte bli noen tradisjonell jazzinnspilling. To år etter opptakene, tok Keltner med seg tapene til Paris og studioløva Philippe Chaveau. Sammen har de henta inspirasjon fra de fleste verdenshjørner, rock, jazz og... jeg vet ikke hva. "Kompet" er altså definitivt "studio-skapt", uten innleide musikere.

I bånn av det hele ligger Watts´unike backbeat som Keltner sier alle har prøvd å etterlikne, men ingen har fått til. Et par herrer ved navn Jagger og Richards dukker også diskret opp på et par spor, men det er ingen tvil om hvem sitt svært så unike visittkort dette er: Charlie Watts og Jim Keltner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Charlie Watts (1941-2021)

(25.08.21) The gentleman of rock ‘n’ roll. Nå er det slutt. Charlie Watts ble 80 år.


Charlie Watts And The Tentet: Watts At Scott's

(29.03.05) Rolling Stones er ikke i den kategorien band som spiller oftest. Det har trommeslager Charlie Watts gjort noe med de seineste 20 åra og med filosofien lediggang er roten til alt ondt har han hygga seg med en rekke jazzband av forskjellig størrelse. Her treffer vi den elegante Stones-trommeslageren sammen med sitt timannsband på den verdensberømte jazzklubben Ronnie Scott's i London.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.