This Year's Winner: Billie Eilish

Hun er 19 år, og har allerede i to år stått på pallen i øvelsen Verdens Største Popstjerne. Det skal sterke skuldre til å takle noe sånt.


Billie Eilish ser ut til å gi faen i det meste – utenom musikken. Hun kler seg i posete gevanter som om hun var på vei til et undergrunnsparty for freakere, for neste dag å dukke opp på forsida av Vogue i korsett. Kritikken hagler, uansett hva hun gjør.

Men hun insisterer på å gjøre akkurat hva hun sjøl vil, til enhver tid. Sommeren 2021 må hun være klodens kuleste feministikon, kanskje sammen med Olivia Rodrigo. «Your Power», som hun synger. Her har du "Lost Cause":

Alt jeg skreiv om debutalbumet «When We All Fall Asleep, Where Do We Go?» kan jeg skrive om oppfølgeren. Dette er grenseløst nydelig popmusikk.

Og hun skriver poesi. Mange av hennes tekster kunne vært utgitt som rein lyrikk. Personlig så det holder, likevel aldri direkte (sjøl)utleverende. Tittelkuttet kunne vært litt jazzete populærmusikk på '50-tallet, før den midtveis totalt skifter karakter:

Musikken beskrives best som at den er Billie Eilishsk. Mange stjerner i popmusikken jobber et langt liv for virkelig å finne sin egen stemme. Billie Eilish gjorde det da hun var tenåring.

Er låtene og arrangementene tilbakeskuende? Både og. På den ene sida kunne disse sangene vært lagd for 50 år siden. På den andre sida – ingen gjorde det! Som original artist og utøver befinner hun seg i klasse med Billie Holiday. Oppå det hele er hun altså sin egen komponist.

Man skal være forsiktig med bruken av adjektiver, ikke minst i popmusikken. Men dette er helt sant: Billie Eilish er en sensasjon av det nærmest utenomjordiske slaget.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Billie Eilish befester sin stilling

(22.05.24) Et lite hvileskjær? Hun har råd til det. Det virker som om hun har vært her lenge, men den unge kvinnen fra Los Angeles kan fortsatt se fram til å fylle 23.


Billie Eilish sprenger taket så diamantene spruter

(06.10.21) I tilfellet Billie Eilish er det på sin plass å bruke slagordet fra en norsk sjokoladefabrikk: «Ingen over, ingen ved siden.» Nå topper hun plakaten under neste års Glastonbury-festival.


Hvilken vakker James Bond-låt!

(15.02.20) Når du som tenåring kommer fra dette med integriteten i behold. Ja, hva skal man si? I tilfellet Billie Eilish blir faktisk ord fattige.


Billie Eilish og Lana Del Rey - presented by Alicia Keys

(09.02.20) Jeg ser Alicia Keys som vertinne for årets Grammy-utdeling, og kommer på at jeg må si noen ord om to helt vesentlige utgivelser fra 2019 som jeg aldri fikk skrevet om. Nå når PULS er på lufta igjen, blir alt liksom så mye enklere.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.