Olivia Rodrigo har levert et lite mesterverk
Det fins dem som, med henda for øra, for lengst har avskrevet den kommersielle popmusikken anno 2000-tallet som bullshit. Det er dumt gjort. Hodeløst, rett og slett.
Olivia Rodrigo er 18 år ung. Hun slo gjennom via Disney-seriene «Bizaardvark» og «High School Musical». En tenåringsstjerne – og det er ikke måte på hva hun presterer på vei ut av tenåringsalderen!
Hun har skrevet de fleste låtene sjøl - som oftest i samarbeid med komponisten og multi-instrumentalisten Daniel Nigro, noen ganger med hjelp av selveste Taylor Swift. Resultatet er et album som må være blant de mest oppsiktsvekkende debutene i pop/rock-historia.
Hun tar av med rockelåta «Brutal». De innledende strykerne blir raskt avløst av et rockekomp- og sound som ville kledd Ida Maria. Hvor smektende kan popmusikk bli? Hør på «Traitor», låt nummer to. Det er tenåringens kjærlighetssorg, og dette er på ekte. Faen ta deg!
Allerede så tidlig i albumet, har vi vært innom vidt forskjellige musikalske uttrykk. Vi sklir over i tradisjonell poprock og tekstlinjer av typen I still fucking love you, baby i «Drivers Licence» - stort kor, men for det meste pianodrevet.
«1 Step Forward, 3 Steps Back» er en reindyrka pianoballade, i musikalsk familie med Joni Mitchell. «Enough For You», ikledd et enkelt bass- og akustisk gitarkomp, befinner seg i samme tradisjon.
«Happier» er en vals i 6/8-dels takt. Som å høre Marit Larsen. «Jealousy, Jealousy» er som tatt rett ut fra debutalbumet til Billie Eilish.
Og her er vi ved et slags gledelig sluttpunkt på denne anmeldelsen. Billie Eilish (19) og Olivia Rodrigo (18) er to av de aller største popstjernene i det herrens år 2021. Og de lager fantastisk fin musikk.
Det ender som det begynte: «’Cause I love you, and I hope that you’re OK». For et vakkert album.
Del på Facebook | Del på Bluesky