Lana Del Rey - de luxe-woman

De ligner egentlig ikke hverandre, bortsett fra at de er søstre i samme bransje. Men faktum er at Lana Del Rey og Taylor Swift nærmer seg hverandre – også musikalsk.


Jeg gikk vel nærmest litt i fistel over de foreløpig siste utgivelsene signert Lana Del Rey og Taylor Swift. Du kan gjerne slenge på Cassandra Jenkins. Om jeg får sitere meg sjøl: Verden er full av suverene damer.

Går Lana Del Rey (f. 1985) i retning country/americana med dette albumet? Kanskje, eller kanskje ikke. I uforskamma ung alder har hun på et vis rukket å bli sin egen sjanger. Når det gjelder Lana Del Rey, Billie Eilish og Taylor Swift virker det som om det bare er å sette seg ned med en gitar eller et piano. Like fint blir det, uansett i hvilket musikalsk format de velger å presentere låtene i.

De kunne gjort en fantastisk forestilling sammen med KORK, om du forstår. En god låt, er en god låt.

Jeg liker best «Breaking Up Slowly», en sang Lana Del Rey gjør som duett med «Highway Queen» Nikki Lane. Men alt på dette albumet befinner seg et sted mellom 5 og 7 på terningen.

Her er mye akustisk. Men Eric Clapton ville nok gjerne spilt gitar i «Dance Till We Die».

Hun ble født i Lake Placid, fem år etter at vinter-OL ble arrangert i samme by. Sannelig godt at musikken fikk tak i henne før skiidretten ble fristende.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lana Del Rey er som en musikalsk drøm

(12.04.23) Hun leverer nesten 80 minutter musikk. Og nesten alt er nesten like bra.


Neddempet Lana Del Rey

(08.11.21) Dronningen av melankoli er tilbake. Denne gangen i en litt mindre kommersiell utgave. Lana Del Rey har tatt en pause fra sosiale medier, og konsentrert seg om musikken på sitt nye album.


Lana del Rey: Først og fremst for fans

(11.04.13) Det var først og fremst de som i utgangspunktet ville digge konserten som lot seg rive med av den kontroveriselle 26-åringens opptreden i Oslo Spektrum. Alle vi andre lot oss fascinere, men ikke i samme grad.


Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.