Lana Del Rey - de luxe-woman

De ligner egentlig ikke hverandre, bortsett fra at de er søstre i samme bransje. Men faktum er at Lana Del Rey og Taylor Swift nærmer seg hverandre – også musikalsk.


Jeg gikk vel nærmest litt i fistel over de foreløpig siste utgivelsene signert Lana Del Rey og Taylor Swift. Du kan gjerne slenge på Cassandra Jenkins. Om jeg får sitere meg sjøl: Verden er full av suverene damer.

Går Lana Del Rey (f. 1985) i retning country/americana med dette albumet? Kanskje, eller kanskje ikke. I uforskamma ung alder har hun på et vis rukket å bli sin egen sjanger. Når det gjelder Lana Del Rey, Billie Eilish og Taylor Swift virker det som om det bare er å sette seg ned med en gitar eller et piano. Like fint blir det, uansett i hvilket musikalsk format de velger å presentere låtene i.

De kunne gjort en fantastisk forestilling sammen med KORK, om du forstår. En god låt, er en god låt.

Jeg liker best «Breaking Up Slowly», en sang Lana Del Rey gjør som duett med «Highway Queen» Nikki Lane. Men alt på dette albumet befinner seg et sted mellom 5 og 7 på terningen.

Her er mye akustisk. Men Eric Clapton ville nok gjerne spilt gitar i «Dance Till We Die».

Hun ble født i Lake Placid, fem år etter at vinter-OL ble arrangert i samme by. Sannelig godt at musikken fikk tak i henne før skiidretten ble fristende.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lana Del Rey er som en musikalsk drøm

(12.04.23) Hun leverer nesten 80 minutter musikk. Og nesten alt er nesten like bra.


Neddempet Lana Del Rey

(08.11.21) Dronningen av melankoli er tilbake. Denne gangen i en litt mindre kommersiell utgave. Lana Del Rey har tatt en pause fra sosiale medier, og konsentrert seg om musikken på sitt nye album.


Lana del Rey: Først og fremst for fans

(11.04.13) Det var først og fremst de som i utgangspunktet ville digge konserten som lot seg rive med av den kontroveriselle 26-åringens opptreden i Oslo Spektrum. Alle vi andre lot oss fascinere, men ikke i samme grad.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.