Lana Del Rey - de luxe-woman

De ligner egentlig ikke hverandre, bortsett fra at de er søstre i samme bransje. Men faktum er at Lana Del Rey og Taylor Swift nærmer seg hverandre – også musikalsk.


Jeg gikk vel nærmest litt i fistel over de foreløpig siste utgivelsene signert Lana Del Rey og Taylor Swift. Du kan gjerne slenge på Cassandra Jenkins. Om jeg får sitere meg sjøl: Verden er full av suverene damer.

Går Lana Del Rey (f. 1985) i retning country/americana med dette albumet? Kanskje, eller kanskje ikke. I uforskamma ung alder har hun på et vis rukket å bli sin egen sjanger. Når det gjelder Lana Del Rey, Billie Eilish og Taylor Swift virker det som om det bare er å sette seg ned med en gitar eller et piano. Like fint blir det, uansett i hvilket musikalsk format de velger å presentere låtene i.

De kunne gjort en fantastisk forestilling sammen med KORK, om du forstår. En god låt, er en god låt.

Jeg liker best «Breaking Up Slowly», en sang Lana Del Rey gjør som duett med «Highway Queen» Nikki Lane. Men alt på dette albumet befinner seg et sted mellom 5 og 7 på terningen.

Her er mye akustisk. Men Eric Clapton ville nok gjerne spilt gitar i «Dance Till We Die».

Hun ble født i Lake Placid, fem år etter at vinter-OL ble arrangert i samme by. Sannelig godt at musikken fikk tak i henne før skiidretten ble fristende.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lana Del Rey er som en musikalsk drøm

(12.04.23) Hun leverer nesten 80 minutter musikk. Og nesten alt er nesten like bra.


Neddempet Lana Del Rey

(08.11.21) Dronningen av melankoli er tilbake. Denne gangen i en litt mindre kommersiell utgave. Lana Del Rey har tatt en pause fra sosiale medier, og konsentrert seg om musikken på sitt nye album.


Lana del Rey: Først og fremst for fans

(11.04.13) Det var først og fremst de som i utgangspunktet ville digge konserten som lot seg rive med av den kontroveriselle 26-åringens opptreden i Oslo Spektrum. Alle vi andre lot oss fascinere, men ikke i samme grad.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.