Lana Del Rey - de luxe-woman

De ligner egentlig ikke hverandre, bortsett fra at de er søstre i samme bransje. Men faktum er at Lana Del Rey og Taylor Swift nærmer seg hverandre – også musikalsk.


Jeg gikk vel nærmest litt i fistel over de foreløpig siste utgivelsene signert Lana Del Rey og Taylor Swift. Du kan gjerne slenge på Cassandra Jenkins. Om jeg får sitere meg sjøl: Verden er full av suverene damer.

Går Lana Del Rey (f. 1985) i retning country/americana med dette albumet? Kanskje, eller kanskje ikke. I uforskamma ung alder har hun på et vis rukket å bli sin egen sjanger. Når det gjelder Lana Del Rey, Billie Eilish og Taylor Swift virker det som om det bare er å sette seg ned med en gitar eller et piano. Like fint blir det, uansett i hvilket musikalsk format de velger å presentere låtene i.

De kunne gjort en fantastisk forestilling sammen med KORK, om du forstår. En god låt, er en god låt.

Jeg liker best «Breaking Up Slowly», en sang Lana Del Rey gjør som duett med «Highway Queen» Nikki Lane. Men alt på dette albumet befinner seg et sted mellom 5 og 7 på terningen.

Her er mye akustisk. Men Eric Clapton ville nok gjerne spilt gitar i «Dance Till We Die».

Hun ble født i Lake Placid, fem år etter at vinter-OL ble arrangert i samme by. Sannelig godt at musikken fikk tak i henne før skiidretten ble fristende.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lana Del Rey er som en musikalsk drøm

(12.04.23) Hun leverer nesten 80 minutter musikk. Og nesten alt er nesten like bra.


Neddempet Lana Del Rey

(08.11.21) Dronningen av melankoli er tilbake. Denne gangen i en litt mindre kommersiell utgave. Lana Del Rey har tatt en pause fra sosiale medier, og konsentrert seg om musikken på sitt nye album.


Lana del Rey: Først og fremst for fans

(11.04.13) Det var først og fremst de som i utgangspunktet ville digge konserten som lot seg rive med av den kontroveriselle 26-åringens opptreden i Oslo Spektrum. Alle vi andre lot oss fascinere, men ikke i samme grad.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.