Lana del Rey: Først og fremst for fans

Det var først og fremst de som i utgangspunktet ville digge konserten som lot seg rive med av den kontroveriselle 26-åringens opptreden i Oslo Spektrum. Alle vi andre lot oss fascinere, men ikke i samme grad.


Lana del Rey / /


Allerede på «Cola», første låt ut for kvelden, var Lana del Rey nede blant publikum for å motta blomster, hilse på publikum og for å la seg avbilde på utallige Instagram-kontoer. Hun virket i stor grad å være en visuell opplevelse, og hun overrasket med et par coverlåter, men det er ingen tvil om at det var del Rey-fansa som først og fremst satte pris på denne kvelden.

del Rey etablerte tidlig overfor de fremmøtte at hun var svært takknemlig over å få spille for et så hengivent publikum, og publikum svarte på sin side med et kollektivt hvin. Tidlig var det stille i salen all den tid det var musikk å høre fra scenen, men så kom plutselig «Blue jeans», en av del Reys mange monsterhits. Da var det på tide med allsang fra en nesten utsolgt sal.

«Blue Jeans» ble fulgt opp av «Born to die», også den med tilløp til allsang blant publikum. Selv om det var tidlig i showet, var det lett å se at man var nødt til å være blodfan for virkelig å la seg rive med av dette. Det visuelle vektlegges i stor grad, og den 26 år gamle newyorkeren Lana del Rey kan etter hvert synge ganske bra, det er det ingen tvil om. Likevel er det tidvis surt og utight, men det er det få som bryr seg om. Selv om hun er kontroversiell, og selv om det er sådd tvil rundt autentisiteten hennes, er det ingen tvil om at hun hadde fans til stede i Spektrum.

Plutselig drar gitaristen noen velkjente toner på gitaren, og Lana del Rey synger «She eyes me like a Pisces when I’m weak(…)». Det er overraskende nok på tide med en coverversjon av Nirvanas «Heart-shaped box», uten at publikum syntes å forstå helt hva det var som skjedde. Det er nok ikke mange blant publikum som har hørt noe særlig på Nirvana.

Senere dukket det også opp en «Knockin’ on heaven’s door»-snutt til litt mer respons fra publikum, men det var ikke før på «Ride» publikum virkelig gjorde seg gjeldende. Låten var akkompagnert av klipp fra musikkvideoen på backdropen, og det så i det hele tatt ganske pent og elegant ut. 26-åringen vet å benytte seg av visuelle virkemidler for å uttrykke seg.

Mot slutten kom selvfølgelig gjennombruddslåta «Video games» før hun avsluttet med «National anthem». Da hadde hun spilt i en drøy time, og vi var i og for seg ganske fornøyde med å slippe vekk fra Oslo Spektrums rigide vakter og ølsalgsregler. Lana del Rey leverte det som må betegnes som en helt ålreit konsert, som helt sikkert var magisk for de aller største fansa. De utenforstående stiller seg kanskje litt mer avmålt til prestasjonen. Du kan lese mer om fenomenet Lana del Rey i neste papirutgave av Puls, som er i salg på Narvesen fra 30. april.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lana Del Rey er som en musikalsk drøm

(12.04.23) Hun leverer nesten 80 minutter musikk. Og nesten alt er nesten like bra.


Neddempet Lana Del Rey

(08.11.21) Dronningen av melankoli er tilbake. Denne gangen i en litt mindre kommersiell utgave. Lana Del Rey har tatt en pause fra sosiale medier, og konsentrert seg om musikken på sitt nye album.


Lana Del Rey - de luxe-woman

(29.03.21) De ligner egentlig ikke hverandre, bortsett fra at de er søstre i samme bransje. Men faktum er at Lana Del Rey og Taylor Swift nærmer seg hverandre – også musikalsk.


Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.