The Dogs gneldrer som aldri før
Mange vil mene at det ikke blir januar uten et nytt album fra The Dogs. I begynnelsen av januar 2020 er de bedre enn noen gang.
Noen har avskrevet The Dogs som noe tullball, rett og slett fordi vokalisten heter Kristopher Schau. Han har finni på mye dritt (bokstavelig talt), og ofte oppført seg som en klovn. Hvis han var mannen som i sin tid inviterte til å danne The Dogs, er det imidlertid bare å si gratulerer med dagen – selv om det er 10 år siden det hele starta.
Spiller The Dogs streit, tung rock? Metal? I mine ører spiller de moderne, tung rock. Det går unna så det holder, både i tempo og volum. Likevel er musikken nyansert; disse ti komposisjonene låter definitivt ikke som én og samme låt. Det blir feil å si at det fins ballader her, men det er i tråd med sannheten å si at albumet byr på store variasjoner i tempo og aggressivitet – i det hele tatt, stemning.
For oss som vokste opp med gitarhelter som Jimi Hendrix og Jimmy Page, er Mads Martinsen en åpenbaring. Han er en vesentlig brikke i spillet som gjør at The Dogs ikke bare er øs, men store doser musikalsk finesse. Få med deg gitarspillet i «The Guns in a Butchery»!
I en interessant artikkel i VG analyserer Ole-Martin Ihle tilstandene i popmusikken, og konkluderer med at alt var meget bedre i tidligere tider. Slik jeg ser det, har han rett – når det gjelder mye av hit-musikken, altså det som strømmes i milliarder.
Men det store bildet ser helt annerledes ut. Faktum er at det aldri har blitt laget så mye god pop- og rockmusikk som i 2020 – med 1 eller 2 eller 30 produsenter/rettighetshavere. The Dogs har to låtskrivere, men jeg føler meg trygg på at resten av denne sekstetten har bidratt til det fantastiske sluttresultatet.
The Dogs strømmes mindre enn Kygo. Men målt i kulturell kapital, blir jo regnskapet et helt annet. Og neste år truer de med å blidgjøre oss med et helt dobbelt-album!
THE DOGS
Crossmaker
Drabant Music
Del på Facebook | Del på Bluesky