Foto: Espen Hovelsen

Solid rockepakke i Kristiansand

(Kristiansand/PULS): To høypotente rockeband delte scene på Kick lørdag kveld, foran et pent antall feststemte publikummere.


The Good The Bad And The Zugly, The Dogs / KICK, KRISTIANSAND / 08.02.20


THE GOOD THE BAD AND THE ZUGLY
TGTBATZ slapp nylig sitt tredje album «Algorithm & Blues» , som har høstet særdeles gode anmeldelser stort sett overalt, slik tilfellet også var da de i 2018 ga ut «Misanthropical House», som de attpåtil vant en Spellemannpris for i klassen «Årets Rock». Vi snakker hardcore med solid meloditeft, og et trøkk som kan slå hvem som helst i bakken.

Bandet låter tight og fett, og lyden er skrudd perfekt. Vokalist Ivar Nikolaisen (som nå også er vokalist i Kvelertak) er en energibombe, som befinner seg overalt på scenen - når han ikke kaster seg ut i salen og blir båret fram av moshpitens hjelpsomme hender.

Hardcore-sjangeren er kanskje ikke kjent for å ha de mest verbale vokalistene, men Nicolaisen har noen hysterisk morsomme pauseprater mellom låtene.

Siden jeg ikke har rukket å sjekke ut den nye skiva, var det låtene fra «Misanthropical House» som fikk meg til å smile bredest, med «Sickness Unto Death» og «Vik Bak Meg Satan» som to av mange høydepunkter.

THE DOGS
Få rockeband er mer produktive enn The Dogs. De er aktuelle med «Crossmaker», deres niende album på like mange år, i tillegg til at de gjør drøssevis med konserter.

Musikken til The Dogs innbyr kanskje mer til party enn GBZ, men det er litt lengre mellom de virkelige knallåtene. De låter bra live, og Kristoffer Schau er den showmannen han alltid har vært, men de klarte ikke å gjøre meg til blodfan denne kvelden.

«G.U.I.L.T.Y.» var et høydepunkt i en konsert som ikke går inn i historiebøkene.

The Dogs leverte varene for fansen, men The Good The Bad And The Zugly var noen strå hvassere denne kvelden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Good, The Bad And The Zugly: Pun-rock fra pandemiårene

(05.04.22) Ofte snakker man om at punkrockband har blitt mer modne med alderen, men det har definitivt ikke skjedd her. The Good, The Bad And The Zugly (GBZ) er heldigvis like bøllete og barnslige som før, og selv om de virker å ha byttet ut siste runde på Last Train med siste tog på Gjøvikbanen hjem sitter ordspillene som vanlig løst.


The Dogs – El Verdugo: Denne gangen med lyd på plata, heldigvis!

(04.03.22) Da var dagen kommet, The Dogs slipper sin årlige plate, denne gangen med lyd på vinylen. Platebutikken Big Dipper solgte ut alle de 200 eksemplarene de hadde av «El Verdugo» i januar, og da var det ikke musikk på vinylplatene.


GBZ og The Dogs på Europaturné i 2022

(17.12.21) Når det nærmer seg påske, vil både The Good, The Bad And The Zugly og The Dogs være ute med nye album. Ja, de skal til og med på turné sammen.


Nyttårsrakett fra The Dogs

(04.01.21) Praksis i musikkbransjen for tida er at alle nye album kommer på en fredag. The Dogs vil det annerledes; her er rutinen at nytt album kommer første mandag i et nytt år - og 2021 er intet unntak.


The Dogs gneldrer som aldri før

(08.01.20) Mange vil mene at det ikke blir januar uten et nytt album fra The Dogs. I begynnelsen av januar 2020 er de bedre enn noen gang.


Bikkjene biter! Hardt!

(02.01.17) Sugen på litt støyrock etter fete julemiddager? The Dogs gir deg årets første og kanskje aller feteste hovedrett!


Kjøterne biter imponerende godt fra seg

(12.01.16) Nå har Kristopher Schau begynt å skrive riktig så fine låter.


The Good, The Bad and The Zugly: Anti World Music

(02.02.13) The Good, The Bad and The Zugly har sluppet debutskive, og Anti World Music er den beste norske punkeplata på minst femten år. Sett den på høyt.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.