Elvis Costello & Allen Toussaint: The River In Reverse

Til tider en anelse for strigla etter min smak, men for all del - dette er musicianship på høyt plan, og Elvis Costello er en av de få artistene som aldri leverer annet enn prima vare.


Elvis Costello sies å være en temmelig sær mann på privaten, men i musikken er han en kompromissets mann. De siste tjue åra har han gjort diverse samarbeidsprosjekt til stor kunst; de fleste av oss husker kanskje best platene han har gitt ut med Burt Bacharach og Paul McCartney.

Allen Toussaint har levd et helt liv i New Orleans' gryte av rhythm 'n blues, jazz og soul. Mest har han vært bakmann, som produsent og orkesterleder, men den utmerkede pianisten har i tillegg skrevet låter gjennom hele sin karriere.

Albumet inneholder sju Toussaint-komposisjoner fra tidligere tider, fem låter signert Costello/Toussaint i felleskap, mens tittelsporet i sin helhet er Elvis' verk. De to samarbeida for øvrig første gang i 1989, da Toussaint sto ansvarlig for blåserarrangementene på det glitrende Elvis-albumet "Spike".

Costellos band The Imposters er backingband hele veien, som regel sammen med Toussaints følgesvenner i The Crescent City Horns.

"The River In Reverse" er på mange vis et protestalbum. Idéen ble født da Elvis gjorde en rekke solidaritetskonserter i New Orleans i etterkant av orkanen Katrina, som jo raserte mesteparten byen. Slik blir sangene på albumet til en helhet; Toussaint har alltid beskrevet sitt hjemland med skarp penn.

Her serveres blues, soul og rock i skjønn forening, men jeg faller i første omgang for to ballader. "Freedom For The Stallion" inkluderer et av de fineste blåserarrangementene jeg har hørt på lang tid, mens "All These Things" synges slik bare Costello kan det.

Vakkert. Intenst. Rørende.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Morsom nostalgi med Elvis Costello

(20.06.22) To gamle kamerater møtes, fra tida lenge før Elvis Costello var Elvis Costello.


Verdens mest moteriktige - alltid - Elvis Costello!

(15.01.22) Hvis du finner noe å utsette på dette albumet, må du jaggu ha gode argumenter på hånda.


Costello, just Costello

(03.11.20) Det begynner med noen svaiende arabiske toner som om du nettopp våknet på et hotellrom med et åpent vindu vendt mot byens minaret. Flytende, drømmende, med Costellos stemme mørkmumlende, resiterende, som i linjen «Love Is The One Thing We Can Save». En 49 sekunder lang bisarr introduksjon som bare er der, tilsynelatende av ingen annen grunn enn for å innvarsle det musikalske spenn «Hot Clockface» byr på. De ni andre låtene som utgjør albumet dekker et vidt spekter av musikalske uttrykk på klassisk Costello-manér.


Look now, mener Elvis. Se opp, sier jeg.

(14.10.18) Klodens mest sofistikerte rock’n’roll’er?


Elvis Costello gjør det vanskelig for seg sjøl

(28.02.17) Elvis Costello er cool som bare det. Men han sliter med et par sjølpåførte problemer.


Elvis Costello: Fortsatt konge!

(24.01.05) (Oslo/PULS): Elvis har vært i bygningen en drøy time når han forlater mikrofonen, går frem til scenekanten og setter en pekefinger mot leppene. - Hysj! Rockefeller holder tyst, og lar Elvis synge uten mikrofon. PULS’ utsendte står bakerst i salen med sin kroniske øresus, men hører fortsatt stemmen hans runge stille gjennom lokalet.


Elvis Costello & The Imposters: The Delivery Man

(18.01.05) Du som skal på Rockefeller for å høre ham førstkommende fredag: Gled deg! Det 21. studioalbumet signert Elvis Costello plasserer du i den hylla du har reservert for de sinnsykt bra platene dine!


Elvis i tåka

(02.11.03) (Oslo/PULS): Innerst inne er jeg glad han aldri kommer til å lese denne anmeldelsen. For jeg liker virkelig ikke å legge meg ut med Elvis. Men dette var ikke bra.


Elvis Costello: North

(22.10.03) Ambisiøst? Er bare fornavnet. Det sies gjerne at Dave Brubeck produserte "intellektuell, hvit jazz". Elvis Costello lager - når han føler for det - intellektuell, hvit, klassisk pop. Dette er hans mest intrikate plate så langt i karrieren - og det sier jo ikke så reint lite. Fyren har tross alt samarbeid med Anne Sofie von Mutter og The Brodsky Quartet på samvittigheten. Men egentlig begynte han som punker!


Elvis Costello til Oslo i august

(24.05.02) Legenden Elvis Costello er bekreftet til Oslo. Den 12. august står han på scenen på Rockefeller - noe som tilsier at dette blir en sjelden intimkonsert.


Elvis Costello som operasanger

(20.06.00) Elvis Costello og den kanadiske sangeren Ron Sexsmith urframførte en ny opera skrevet på fransk av Costellos venn Steve Nieve i New York i helga.


Elvis Costello og Burt Bacharach: Painted from Memory

(14.12.98) Mange vil være overrasket over at en «rocker» som Elvis Costello velger samarbeid med soft-popens 70 år gamle konge ("Walk on By", "Raindrops Keep Fallin’ On My Hea","Say A Little Prayer"). Costello er imidlertid en av Bacharachs største fans, og resultatet av samarbeidet er formidabelt. Er det en plate du skal vurdere under julegranen, er det denne. "Painted from Memory" er ven musikk for den lange mørke vinterkvelden, rørende enkle melodier i avanserte arrangement.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.