Komplett galskap forkledt som J-Pop

Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.


Down the rabbit hole I go. Selena Fragassi, PR-ansvarlig for Ministry, forfatter og musikkanmelder kom med fire anbefalinger før årets Lollapalooza i Chicago. Den første var Sienna Spiro. Neste er Ado som nylig slapp liveskiva «1st Live Kigeki (Live At Zepp DiverCity, 2022)», spilt inn i 2022.

Allerede med første låta må jeg gå inn og sjekke om jeg har tatt feil av hele J-Pop-greia. Dette låter som noe Diamanda Galás kunne laget. Om frk. Galás hadde samarbeidet med en smurf. En smurf på noe særs potent LSD.

Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene. Etter å ha hørt skiva et par ganger, har nok den tanken roet seg litt. Kanskje kan det best beskrives som WTF-effekten? Når man sitter og ikke helt tror sine egne ører fordi det er så underlig.

Heftige rytmer er det flust av. Ado, som er anonym fordi «musikken skal snakke for henne» har tilsynelatende sterke meninger og lar dem skinne. Dette er ikke ei skive for de med svak disposisjon. «Jama» minner mest om det ukrainske folkpønkbandet Йорий Клоц. Heksefest rundt et stort bål, der galskapen driver dansen fremover i stadig villere former. Trioen Odo, Usseewa og Jama er kanskje favorittdelen min av Kigeki, men selv etter noen gjennomspillinger er jeg fortsatt i «hva pokker er det jeg egentlig hører på»-fasen.

Hele konserten ligger ute og jeg må bare innrømme at dette er et sceneshow jeg gjerne ser live. Om så bare for å oppleve denne komplette galskapen forkledt som J-Pop. På Lollapalooza ga hun visst en av de mest spennende forestillingene. Hvorvidt hun kommer til Norge er uvisst, men det er lov å håpe!

Låtliste: Lucky Bruto // Domestic De Violence // Gira Gira // Fireworks // Yoru No Pierrot // Ashura-chan // FREEDOM // Aitakute // Basket Worm // Readymade // Kagakushu // Motherland // Odo // Usseewa // Jama // KokoroToIuNaNoFukakai


Del på Facebook | Del på Bluesky

Komplett galskap forkledt som J-Pop

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.


Er det svartmetall? Jeg aner ikke.

(12.08.26) Hvordan jeg havnet på dette bandet er jeg litt usikker på. Introen på første låta er som en galskapens sammensurium av The God Machine og Led Zeppelin, før det raser ut i beinhard goth-doom. Eller noe sånt.


Tord Gustavsens superkvartett

(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?


Når du ikke trenger enda en ny låt

(11.08.26) Det er vanskelig å høre Machine Dream uten at tankene før eller siden går til «Blade Runner». Ikke fordi norske Tomas Nerbø Smågesjø forsøker å gjenskape Vangelis, men fordi musikken befinner seg i det samme grenselandet mellom teknologi, melankoli og forestilte framtider. Dette er elektronisk musikk som først og fremst vil skape bilder.


Brian Blade med … Tuva Halse!

(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!


William Orbit (1956-2026)

(08.08.26) William Orbit er død, 69 år gammel. En av de store lydarkitektene innen moderne pop og elektronisk musikk har gått bort etter en bemerkelsesverdig karriere som strakte seg over fire tiår.