Elvis Costello: Fortsatt konge!

(Oslo/PULS): Elvis har vært i bygningen en drøy time når han forlater mikrofonen, går frem til scenekanten og setter en pekefinger mot leppene. - Hysj! Rockefeller holder tyst, og lar Elvis synge uten mikrofon. PULS’ utsendte står bakerst i salen med sin kroniske øresus, men hører fortsatt stemmen hans runge stille gjennom lokalet.

---

Elvis Costello / /

Av Anders Finslo // 24.01.05

---

Ikke mange klarer å temme tusen havbrisne nordmenn i en håndvending. Men Elvis Costello klarte det. Elvis Costello; den egentlige Elvis.

Fredagens konsert for øvrig var alt annet enn forstummende. Elvis Costello er i skikkelig rockehumør om dagen, nesten i overkant hissig og dogmatisk reinskåren i uttrykket, slik som da han startet opp for 28 år siden med nuveiv-klassikeren ”My Aim Is True”.

Startvansker
Den første konserttimen hastet han av gårde i sekstimeterfart, hylesang klassikermelodi på klassikermelodi, uten så mye som å puste ut mellom numrene. Han åpnet ballet med "Blue Chair" fra "Blood & Chocolate" (1986) og "Tear Off Your Own Head (It's A Doll Revolution)" fra "When I Was Cruel" (2002); danser seg gjennom debutvisene ”Miracle Man” og ”Blame It On Cain” (såvidt jeg husker, dette gikk fort!), visepunklåta ”Kinder Murder” fra ”Brutal Youth” (1994), og etterhvert også countryslageren ”Brilliant Mistake” fra ”King Of America” (1986). En drøm av en låtliste, men dessverre forvaltet litt for kjapt og uelegant til at melodiene kom ordentlig til sin rett.

Etter den nevnte ”hysjesekvensen”, viser Elvis Costello seg som den unike artisten omkring tusen mennesker hadde betalt 350 spenn for å se. Punkgitaren viker plass for kassegitarer og Springsteen-telecaster, tempoet senkes til en mer publikumsvennlig marsjfart, og backingbandet The Imposters letter på trykket og gir plass til hovedpersonens virkelige styrke - nemlig stemmeprakten.

Nye gullkorn
Låtene fra ferske ”The Delivery Man” dukker også opp etterhvert, og kvalitetsbeviser dagens Elvis Costello – 50 år, nygift og småfeit – som like sterk som i sin ungdom. Særlig bluesjuvelen ”Delivery Man”, rocka”Button My Lip” og americana-inspirerte ”Monkey To Man”, hevder seg som knallsterke søsken av de gamle hitbabyene, og låter også enda bedre enn på plate.

”In a certain light he looked like Elvis / In a certain way he feels like Jesus", synger Elvis Costello i tittelsporet, med ekstra trykk på "Elvis", halvt om halvt seriøs og flåsete rockeironisk.

Jeg er fullstendig solgt, i likhet med resten av publikum som endelig finner det for godt å tømme pilsglassene og strekke armene over hodene sine. Og der blir de, lykkelig klappende inntil Elvis Costello, en av vår tids mest undervurderte artister, forlater scenen en halvtime og to ekstranumre senere.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky