Verdens mest moteriktige - alltid - Elvis Costello!
Hvis du finner noe å utsette på dette albumet, må du jaggu ha gode argumenter på hånda.
Elvis Costello har vært en av mine absolutte favoritter, helt fra han albumdebuterte med «My Aim Is True» (1977) og «This Year’s Model» (1978) – jeg oppfatter dem nærmest som en dobbel-lp.
Det var skranglete. Men allerede i åpningskuttet på første-albumet, «Welcome To The Working Week», skjønner vi at dette ikke er en tregreps-punker. Vi snakker forseggjort koring, og røtter i soulmusikken.
Det kom etter hvert som en overraskelse på mange, at han søkte samarbeid med pop-genier som Burt Bacharach og Paul McCartney. Jeg ble ikke overraska. For dette har gjennom hele karrieren ligget i Elvis Costellos produksjon – miksen mellom skranglete pop/rock og virkelig sofistikert pop/rock. Husk at han allerede i 1977 presenterte «Alison» - lysår unna tre grep og sannheten!
Årets album låter på mange vis som en oppsummering. Her får vi Elvis Costello i full blomstring, med hovedvekt på «skrangling». Han åpner med «Farewell OK» - en låt som høres ut som The Beatles i Hamburg! Med unntak av at The fab four ikke hadde med seg et farifsa-orgel; dét er jo et helt sentralt element når The Imposters går på scenen eller i studio.
Hvem synger like energisk som Elvis? Finn fram til tittelkuttet. «Penelope Halfpenny» låter akkurat som om han skulle spilte den inn på slutten av 70-tallet, mens «What If I Can’t Give You Anything But Love» åpner så du tror han har gjort en cover av Beatles’ «Dig A Pony».
«Paint The Red Rose Blue» er en sang som befinner seg helt nede; nå går det stille og rolig for seg - en oppvisning i vibrato-vokal. Også i denne øvelsen er Elvis uovertruffen, og den som vil finne fram til akkordene i stikket har litt av en oppgave foran seg. Men fint låter det! Og hør på dette, da …
Det blir full fres i «Mistook Me For A Friend», en låt som har et og annet til felles med en sang han ofte har framført live, «Don’t Let Me Be Misunderstood», mest kjent i versjonen med The Animals – som også gjør bruk av farfisa-orgelet.
Det er i det hele tatt mye historie med Elvis Costello. Men akkurat nå er konklusjonen glassklar:
Elvis Costello – this year’s model!
Del på Facebook | Del på Bluesky