Morsom nostalgi med Elvis Costello
To gamle kamerater møtes, fra tida lenge før Elvis Costello var Elvis Costello.
Elvis debuterte under eget navn med «My Aim Is True» i 1977, men fem år tidligere spilte han sammen med Allan Mayes i et band de kalte Rusty. De spilte på klubber i Liverpool, men kom seg aldri i studio. Da den i dag Austin-baserte Mayes ringte Elvis for å «gjøre noe sammen igjen», var svaret et kontant «nei».
Men nå foreligger resultatet av en hyggelig gjenforening, denne gang i studio.
De gjør to originaler, men hviler ellers på låter de spilte for 50 år siden – komponert av Nick Lowe, Jim Ford og Neil Young.
Nick Lowes «Surrender To The Rhythm» ligger som åpningsspor, og høres ut som Van Morrison. Soundet er nøyaktig slik det skulle låte den gang da, på 70-tallet. Og instrumenteringa er det ingen ting å si på – orgel og mandoliner og gitarer i fleng.
Med Jim Fords «I’m Ahead If I Can Quit While I’m Behind» (hvilken tittel!) er vi ute på dansegulvet i en slags swing/latin-stil. Allan Mayes styrer vokalen, med Elvis i koret. Stilig.
Elvis spiller det meste underveis. Trommer, bass, tangenter, mandolin, gitar - og elektrisk fiolin!
Herrene McManus og Mayes må ha hatt det jævlig gøy når de spilte inn disse låtene, som en vellykka gjenforeningsfest.
Del på Facebook | Del på Bluesky