Coheed And Cambria: Småkjedelig progmetal

(Oslo/PULS): Coheed And Cambria har fått sitt velfortjente gjennombrudd etter sin siste utgivelse "Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1". Med en miks av prog, metal, emo og punk har bandet skaffet seg mange fans, og det var relativt mye folk på Rockefeller tirsdag kveld. Synd da at bandet ikke leverte varene.


/ /


Konserten på Rockefeller skulle egentlig blitt avholdt i midten av januar, men på grunn av en skade i hånda til vokalist Claudio Sanchez måtte konserten utsettes.

En billettpris på usle 175 spenn er uvanlig kost i dag, og for denne latterlig lave summen fikk man i tillegg med seg JR Ewing. Ikke verst! Undertegnede fikk som vanlig ikke somla seg til Rockefeller i tide til supportbandet, men det var nå en gang Coheed And Cambria som var kveldens höjdare.

De starter knallbra med den utrolig tøffe "Welcome Home" fra den siste skiva, men selv om diehardfansen foran scenen gjør sitt til at det blir litt bevegelse i gulvet, tar det aldri helt av på Rockefeller.

Det er kanskje ikke å forvente at et band av dette kaliberet skal kommunisere med sitt publikum, men makan til innadvendt band skal man lete en stund for å finne. Det er forsåvidt greit nok at man unngår å lage stand-up mellom låtene, men når man i tillegg ikke viser tegn til entusiasme bør det være mulig å kritisere. Men nå er det tross alt musikken som er det viktigste elementet, og live fungerer Coheed And Cambria greit, men det er ikke noe fantastisk liveband vi er vitne til på Rockefeller. I tillegg er lyden - spesielt på vokalen til Claudio Sanchez - ikke bra, og dette problemet vedvarer utrolig nok igjennom hele konserten.

Platene til Coheed And Cambria er som kjent bygget opp rundt et konsept, og det er derfor ikke noen enkel oppgave å mekke en settliste som yter dette omfattende verket rettferdighet. Dette gjør at flyten blir litt borte under den halvannentime lange konserten.

At bandet går av scenen uten å gi ekstranumre var kanskje også et tegn på en ikke altfor vellykket kveld for Coheed And Cambria.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Coheed And Cambria i hit-modus

(24.03.25) Jeg garanterer: I dette albumet vil du finne noe nytt, om du så spiller det for hundrede gang.


Deftones: Karrierebombet publikumet i Oslo

(30.11.10) (Oslo/PULS): Deftones og Coheed & Cambria inntok Oslo søndag, og førstnevnte hadde med seg samtlige kapittel i historien sin til scenen. Med andre ord både "Adrenaline", "Around The Fur", "White Pony" og årets glimrende "Diamond Eyes".


Coheed And Cambria: Year Of The Black Rainbow

(18.04.10) New York-bandet Coheed And Cambria fortsetter sin ferd med konseptalbumer. Med hell, vel og merke.


Sweden Rock Festival 2008: Dag 1

(09.07.08) Sweden Rock Festival har vært mye omtalt her i Puls i løpet av de siste årene, og hva er vel da mer naturlig enn at årets festival også får sin velfortjente spalteplass? Har du lest Puls Magasin har du allerede fått en forsmak på hva dette dreier seg om. Har du ikke, er dette likevel lesing som ikke krever særlige forkunnskaper, og som absolutt, i likhet med et besøk på festivalen, anbefales på det varmeste.


Coheed And Cambria utsetter Rockefeller-konsert

(04.01.06) Coheed And Cambrias frontmann Claudio Sanchez har skadet hånden, og dette fører til at bandet må utsette sin europaturnè. Det går også ut over konserten de skulle holdt på Rockefeller 16. januar.


Coheed And Cambria: Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1

(02.11.05) Nok et relativt interessant album fra det komplekse universet hvor kvartetten Coheed And Cambria boltrer seg hemningsløs. Det forrige utspillet "In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3" følges opp i samme ånd, og det hele foregår i deres egen sci/fi-verden.


Coheed and Cambria: In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3

(01.09.04) Denne andre skiva til Coheed and Cambria ble opprinnelig sluppet i USA i fjor høst. Etter å ha solgt over 200.000 eksemplarer via indie-distrubisjon, slapp Columbia albumet på forsommeren, og nå nærmer det seg en halv million solgte. Da er det vel på sin plass at oss europeere nå får skikkelig distrubisjon av denne svært interessante skiva.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.