Coheed And Cambria: Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1

Nok et relativt interessant album fra det komplekse universet hvor kvartetten Coheed And Cambria boltrer seg hemningsløs. Det forrige utspillet "In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3" følges opp i samme ånd, og det hele foregår i deres egen sci/fi-verden.


Coheed And Cambria ble plukket opp av Columbia etter å ha solgt ekstremt mye av sine to første album "The Second Stage Turbine Blade: 2" og "In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3", begge utgitt på det lille selskapet Equal Visons. Sistnevnte ble re-lansert i fjor, så dette er altså bandets første nye utgivelse med skikkelig distribusjon.

I god gammel prog-stil er det en historie som her skal fortelles, og det over en rekke album - i tillegg til en tegneserie (!). Historien mangler en part 1, men den dukker nok opp etterhvert. Fortellingen er ganske kompleks, så vi skal ikke gå så mye inn på selve handlingen i denne anmeldelsen, men konsentrerer oss i første rekke om musikken - som tross alt er det viktigste når man gir ut et album.

Prog, metal og straight rock er stikkordene her. Den første singelen "Welcome Home" har fått en del spilletid både på ZTV og Svisj. Dette, i tillegg til høye terningkast fra Akersgata, bør bety at bandet er i ferd med å få et aldri så lite gjennombrudd. Når det er sagt, "Welcome Home" er albumets desidert beste frittstående låt, sammen med sin svært Pink Floydske introlåt "Always & Never".

Det er nemlig noe å utsette på musikken her, selv om Akersgata lar seg fascinere av alt som er annerledes. Mange av låtene glir i hverandre med lik takt og rytme, og selv om vi i midtpartiet får servert en del meget stilige låter - best er balladen "Wake Up" og påfølgende "The Suffering" - kan dette virke kjedelig så lenge man konsentrerer seg om selve musikken. Lyrisk sett er det spennende, men litt mer omtanke burde nok også selve låtskrivinga ha fått. Når man tar for seg hvert enkelt spor på skiva, er dette et stykke unna et terningkast 6-album.

Avslutningen med den femdelte "The Willing Well" inneholder en del lekre partier, og er sammen med de tidligere nevnte låtene, det som fenger mest på skiva. Ellers har dette blitt et album hvor historiefortellingen tar litt for mye overhånd i forhold til musikken.

Personlig syntes jeg den forrige skiva var bedre, men Coheed And Cambria er absolutt et interessant band, og "Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1" er et helt ok album. De mangler likevel noe før de fortjener de høyeste terningkastene og utenomjordisk lovprising. Neste gang, kanskje?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Coheed And Cambria i hit-modus

(24.03.25) Jeg garanterer: I dette albumet vil du finne noe nytt, om du så spiller det for hundrede gang.


Deftones: Karrierebombet publikumet i Oslo

(30.11.10) (Oslo/PULS): Deftones og Coheed & Cambria inntok Oslo søndag, og førstnevnte hadde med seg samtlige kapittel i historien sin til scenen. Med andre ord både "Adrenaline", "Around The Fur", "White Pony" og årets glimrende "Diamond Eyes".


Coheed And Cambria: Year Of The Black Rainbow

(18.04.10) New York-bandet Coheed And Cambria fortsetter sin ferd med konseptalbumer. Med hell, vel og merke.


Sweden Rock Festival 2008: Dag 1

(09.07.08) Sweden Rock Festival har vært mye omtalt her i Puls i løpet av de siste årene, og hva er vel da mer naturlig enn at årets festival også får sin velfortjente spalteplass? Har du lest Puls Magasin har du allerede fått en forsmak på hva dette dreier seg om. Har du ikke, er dette likevel lesing som ikke krever særlige forkunnskaper, og som absolutt, i likhet med et besøk på festivalen, anbefales på det varmeste.


Coheed And Cambria: Småkjedelig progmetal

(16.02.06) (Oslo/PULS): Coheed And Cambria har fått sitt velfortjente gjennombrudd etter sin siste utgivelse "Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1". Med en miks av prog, metal, emo og punk har bandet skaffet seg mange fans, og det var relativt mye folk på Rockefeller tirsdag kveld. Synd da at bandet ikke leverte varene.


Coheed And Cambria utsetter Rockefeller-konsert

(04.01.06) Coheed And Cambrias frontmann Claudio Sanchez har skadet hånden, og dette fører til at bandet må utsette sin europaturnè. Det går også ut over konserten de skulle holdt på Rockefeller 16. januar.


Coheed and Cambria: In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3

(01.09.04) Denne andre skiva til Coheed and Cambria ble opprinnelig sluppet i USA i fjor høst. Etter å ha solgt over 200.000 eksemplarer via indie-distrubisjon, slapp Columbia albumet på forsommeren, og nå nærmer det seg en halv million solgte. Da er det vel på sin plass at oss europeere nå får skikkelig distrubisjon av denne svært interessante skiva.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.


Krimthriller på plate-trilogi

(14.11.26) Gitarene er massive. Synthen er tung. Trommene tordner i bakgrunnen. Bassen driver rytmen. Synthen løfter det hele til noe spennende nytt.


Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.