Coheed And Cambria i hit-modus

Jeg garanterer: I dette albumet vil du finne noe nytt, om du så spiller det for hundrede gang.

Av Arild Rønsen // 24.03.25

Forleden dag omtalte vi Steven Wilson som en slags superhelt innen konseptalbum-sjangeren. Han får god konkurranse fra Coheed And Cambria, et New York-band som har holdt det gående siden tidlig 2000-tall.

Det har vært utskiftninger underveis, men alt er liksom det samme så lenge Claudio Sanchez (vokal, gitar) holder i tømmene. Han er opptatt av verdensrommet og sci-fi, men er overraskende jordnær på årets utgivelse.

Coheed And Cambria er mye metal, prog metal – men ofte på pop/rock’ete vis. Sanches er en historieforteller, men er også veldig glad i catchy melodilinjer. Med «One Last Miracle» er han i nærheten av en mainstream hit i grenselandet til Manic Street Preachers. «Someone Who Can» beveger seg i det samme tunge pop/rock-segmentet. Tenk Def Leppard.


Albumet er velprodusert og ikke minst velarrangert. Forseggjort ned til minste detalj. Stikk motsatt av 1-2-3-4 kjør/A4 rock’n’roll. Når låtskriveren har den ene foten i progrocken blir det gjerne sånn.
Del på Facebook | Del på Bluesky

Deftones: Karrierebombet publikumet i Oslo

(30.11.10) (Oslo/PULS): Deftones og Coheed & Cambria inntok Oslo søndag, og førstnevnte hadde med seg samtlige kapittel i historien sin til scenen. Med andre ord både "Adrenaline", "Around The Fur", "White Pony" og årets glimrende "Diamond Eyes".

Coheed And Cambria: Year Of The Black Rainbow

(18.04.10) New York-bandet Coheed And Cambria fortsetter sin ferd med konseptalbumer. Med hell, vel og merke.

Sweden Rock Festival 2008: Dag 1

(09.07.08) Sweden Rock Festival har vært mye omtalt her i Puls i løpet av de siste årene, og hva er vel da mer naturlig enn at årets festival også får sin velfortjente spalteplass? Har du lest Puls Magasin har du allerede fått en forsmak på hva dette dreier seg om. Har du ikke, er dette likevel lesing som ikke krever særlige forkunnskaper, og som absolutt, i likhet med et besøk på festivalen, anbefales på det varmeste.

Coheed And Cambria: Småkjedelig progmetal

(16.02.06) (Oslo/PULS): Coheed And Cambria har fått sitt velfortjente gjennombrudd etter sin siste utgivelse "Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1". Med en miks av prog, metal, emo og punk har bandet skaffet seg mange fans, og det var relativt mye folk på Rockefeller tirsdag kveld. Synd da at bandet ikke leverte varene.

Coheed And Cambria utsetter Rockefeller-konsert

(04.01.06) Coheed And Cambrias frontmann Claudio Sanchez har skadet hånden, og dette fører til at bandet må utsette sin europaturnè. Det går også ut over konserten de skulle holdt på Rockefeller 16. januar.

Coheed And Cambria: Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1

(02.11.05) Nok et relativt interessant album fra det komplekse universet hvor kvartetten Coheed And Cambria boltrer seg hemningsløs. Det forrige utspillet "In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3" følges opp i samme ånd, og det hele foregår i deres egen sci/fi-verden.

Coheed and Cambria: In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3

(01.09.04) Denne andre skiva til Coheed and Cambria ble opprinnelig sluppet i USA i fjor høst. Etter å ha solgt over 200.000 eksemplarer via indie-distrubisjon, slapp Columbia albumet på forsommeren, og nå nærmer det seg en halv million solgte. Da er det vel på sin plass at oss europeere nå får skikkelig distrubisjon av denne svært interessante skiva.

Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.

Da Bruce Springsteen møtte veggen

(21.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».

Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»

Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.

Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.