Coheed and Cambria: In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3

Denne andre skiva til Coheed and Cambria ble opprinnelig sluppet i USA i fjor høst. Etter å ha solgt over 200.000 eksemplarer via indie-distrubisjon, slapp Columbia albumet på forsommeren, og nå nærmer det seg en halv million solgte. Da er det vel på sin plass at oss europeere nå får skikkelig distrubisjon av denne svært interessante skiva.


Coheed and Cambria er ikke en duo slik som navnet kan tilsi, men en kvartett som har holdt det gående i bare et par år under dette navnet. De debuterte med "The Second Stage Turbine Blade" i 2002, men det var altså med denne oppfølgeren gruppa fikk sitt breakthrough. Storavisa New York Times utropte sågar albumet til et av fjorårets viktigste rockealbum.

Bandet plukker elementer fra flere sjangere, men jeg vil tippe progmetal-fantaster utgjør størsteparten av fanskaren til bandet. Det er dog ingenting i veien for at en straight indierocker kan finne på å digge dette, for bandet har ingen ekstrem tilnærmelse til verken metal, prog, emorock eller punk, men blander flittig elementer fra alle disse sjangerene i sin egen smeltedigel.

"In Keeping Secrets of Silent Earth: 3" er et konseptalbum. Coheed and Cambria er ikke bare navnet på bandet, men også navnet på de to hovedpersonene i en sci/fi-verden skapt av frontfigur Claudio Sanchez. Det er en infløkt historie som startet på debutskiva, og som etterhvert kommer til å avsluttes som en kvadrologi. Heldigvis lar man ikke selve historien gå ut over det musikalske, og dermed har vi å gjøre med et album som fenger stort både musikalsk og lyrisk.

Her kan du gå fra å høre en låt som fint kan stappes i powerpop-skuffen, for så på neste låt å være inspirert av Dream Theater og Rush. Eksempelet dreier som om "Three Evils" som etterfølges av "The Crowling". Begge er forøvrig meget bra. Kvaliteten er høy hele veien, men det er et ambisiøst prosjekt de har lagt ut på. Det skal mye til å holde på oppmerksomheten til lytteren i over 70 minutter, men mesteparten av tida inneholder kvalitetsmusikk, og i kombinasjon med den besettende fortellingen tikker minuttene fort unna.

Stemmen til Claudio Sanchez må vel også få noen ord. Han minner mesteparten av tida om en blanding av Placebo-vokalist Brian Molko og Rushs Geddy Lee, men viser også at han har flere nivåer å boltre seg på. Irriterende i starten, men etterhvert som man venner seg til det låter det bedre og bedre.

"In Keeping Secrets of Silent Earth: 3" er et fascinerende album som definitivt bør sjekkes ut!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Coheed And Cambria i hit-modus

(24.03.25) Jeg garanterer: I dette albumet vil du finne noe nytt, om du så spiller det for hundrede gang.


Deftones: Karrierebombet publikumet i Oslo

(30.11.10) (Oslo/PULS): Deftones og Coheed & Cambria inntok Oslo søndag, og førstnevnte hadde med seg samtlige kapittel i historien sin til scenen. Med andre ord både "Adrenaline", "Around The Fur", "White Pony" og årets glimrende "Diamond Eyes".


Coheed And Cambria: Year Of The Black Rainbow

(18.04.10) New York-bandet Coheed And Cambria fortsetter sin ferd med konseptalbumer. Med hell, vel og merke.


Sweden Rock Festival 2008: Dag 1

(09.07.08) Sweden Rock Festival har vært mye omtalt her i Puls i løpet av de siste årene, og hva er vel da mer naturlig enn at årets festival også får sin velfortjente spalteplass? Har du lest Puls Magasin har du allerede fått en forsmak på hva dette dreier seg om. Har du ikke, er dette likevel lesing som ikke krever særlige forkunnskaper, og som absolutt, i likhet med et besøk på festivalen, anbefales på det varmeste.


Coheed And Cambria: Småkjedelig progmetal

(16.02.06) (Oslo/PULS): Coheed And Cambria har fått sitt velfortjente gjennombrudd etter sin siste utgivelse "Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1". Med en miks av prog, metal, emo og punk har bandet skaffet seg mange fans, og det var relativt mye folk på Rockefeller tirsdag kveld. Synd da at bandet ikke leverte varene.


Coheed And Cambria utsetter Rockefeller-konsert

(04.01.06) Coheed And Cambrias frontmann Claudio Sanchez har skadet hånden, og dette fører til at bandet må utsette sin europaturnè. Det går også ut over konserten de skulle holdt på Rockefeller 16. januar.


Coheed And Cambria: Good Apollo, I`m Burning Star IV - Vol 1

(02.11.05) Nok et relativt interessant album fra det komplekse universet hvor kvartetten Coheed And Cambria boltrer seg hemningsløs. Det forrige utspillet "In Keeping Secrets Of Silent Earth: 3" følges opp i samme ånd, og det hele foregår i deres egen sci/fi-verden.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(21.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.