Def Leppard: Best Of

Året var 1979 og fenomenet ble kalt "New Wave Of British Heavy Metal". I samme bås som Def Leppard ble Iron Maiden, Saxon og Angel Witch plassert. Men det skulle vise seg at bandene ble ganske forskjellige når pengene begynte å rulle inn. For Def Leppard ble det "Pyromania" og "Hysteria" som i skrivende stund har passert 10 millioner solgte begge to. En samleplate med leopardene er dermed ikke å forakte.


Men det startet altså som et genuint og halvtungt rockeband med standardoppsettet alle disse nevnte bandene hadde; vokal, to gitarer, bass og trommer. Sheffield-bandet Def Leppard hadde i starten Joe Elliott i front, Steve Clark og Pete Willis på gitarer, Rick Savage på bass og navnebror Rick Allen på trommer - dengang med to armer.

For den enkle utgaven av denne Best Of-platen er starten av bandet, og de to i dag sjarmerende utgivelsene On Through The Night og High´n Dry, dessverre glemt til fordel for de mer kjente låtene på megasuksessene Hysteria, Pyromania og Adrenalize. Men på den doble er heldigvis "Rock Brigade", "Foolin´", "Rock Rock (Till You Drop)" og "Let It Go" inkludert. Her snakker vi lenge før den overproduserte varianten av popbandet Def Leppard som Robert "Mutt" Lange kledde opp med synthtrommer, samt kaskader av keyboards og backingvokal.

Def Leppard er bandet som har solgt drøssevis av plater, men har hatt nok av problemer og tragedier. Førstegitarist Pete Willis kan vel i dag knapt huske at han har vært med i bandet, og drakk seg igjennom bandets første år. Phil Collen erstattet han under Pyromania-forberedelsene. Så etter en stygg trafikkulykke mistet trommeslager Rick Allen ene armen helt på slutten av promoteringen av Pyromania i 1984.

En konsert på Donington sommeren 1986 ble et følelsesmessig høydepunkt for bandet, og deres egen vilje til å overleve som band. Med én arm spilte Rick Allen trommer for Def Leppard og kapret selvfølgelig overskrifter over hele verden for den prestasjonen. Oppmerksomheten vedvarte, og når Def Leppard leverte en innertier av en kommersiellt vellykket plate med Hysteria året etter var Sheffield-kameratene blitt et av verdens største band.

"Animal", "Love Bites", "Armageddon It", "Pour Some Sugar On Me", "Rocket", "Hysteria" og "Women". Det høres ut som en samleplate i seg selv, men alle stammer fra megaselgeren Hysteria og kun "Women" er utelatt fra den enkle utgaven av Best Of.

Det skulle imidlertid gå mange år før vi hørte noe mer fra bandet, og i mellomtiden ble bandet rammet av nok en tragedie. Suksess har som kjent sin pris, og i 1991 døde Steve Clark etter års misbruk av alkohol. Året etter ble Adrenalize fullført som en kvartett med Pete Willis-etterfølger Phil Collen på samtlige gitarer, men når turnéen startet hadde Ex- Dio-, Sweet Savage- og Whitesnake-gitarist Vivian Campbell tatt plassen til Steve Clark. Den besetningen består den dag i dag.

Mange mente at Adrenalize var en middels kopi av Hysteria, men den inneholder nok av gode låter til at platen står seg godt. "Let´s Get Rocked", "Heaven Is", "Make Love Like A Man" og "Have You Ever Needed Someone So Bad" er med derfra, og på den doble er også den flotte balladen "Stand Up (Kick Love Into Motion)" med, og ballader vet vi at Def Leppard kan godt.

Så ble det veldig berg- og dalbane for rockerne. Slang var et fryktelig bekjentskap når den kom i 1996, og med årene er den blitt om mulig enda verre. Om du går inn i hvilken som helst bruktbutikk vil du finne mange eksemplarer av denne. Og selv om Euphoria var for mange et desperat forsøk på å kopiere Pyromania og Hysteria både i tittel og innhold var platen et steg i riktig retning til det Def Leppard gjør best; velprodusert og tidløs refrengpreget rock.

Med X ble Def Leppard et popband igjen, og for de av dere som har anskaffet den enkle utgaven av denne utgivelsen, så slipper dere unna med "Long, Long Way To Go" som Def Leppard promoterte som førstesingle fra makkverket som gjorde det som forventet bra i statene, men middels her i Europa.

Best Of er andre samleplaten til bandet, men mange som har Vault fra 1995 vil nok gå til innkjøp av den doble versjonen av denne utgivelsen. Det er nemlig den som gir Def Leppard-fansen den beste sjansen til å inkludere bandets hele og fulle karriere fra "Rock Brigade" fra 1979 til den nye låten "Waterloo Sunset" i 2004. 25 år, uante salgstall og mye morro fra Sheffield-gjengen som neste år kommer med en cover-plate. Ikke noe hvile der i gården med andre ord...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Def Leppard: Nostalgisk idyll for åpen himmel, del 2

(31.05.08) Undervegs i konserten på Trondheim Torg er det eit par ting som verkeleg får meg til å tenke; 1. Det er over tjue år sidan bandets kommersielle storheistid. 2. Det er femten år sidan grungen skulle ha tatt knekken på alle band frå det glade åttitalet. 3. Det er over tolv år sidan bandet satt sine bein på kyststripa vår, og likevel held dei tre konsertar for over femtentusen tilskodarar.
Konklusjon: Kvalitet går aldri av moten!


Def Leppard: Nostalgisk idyll for åpen himmel

(26.05.08) (Halden/PULS): Når Def Leppard endelig returnerer til Norge etter 12 år styrer de unna klubbkonserter i hovedstaden. I stedet gleder de Sandnes, Halden og Trondheim på sin runde rundt med "Songs From The Sparkle Lounge". Fredag ble det folkefest i idylliske omgivelser på Fredriksten Festning i Halden.


Def Leppard - Songs From The Sparkle Lounge

(29.04.08) Er dette årets plate innan sjangeren for feelgood rock and roll?


Shadow King - kva skjedde?

(24.04.08) På byrjinga av nittitalet var det mykje som skjedde på musikkfronten. Noko av det mest spennande innan melodiøs hardrock var Lou Gramms nye band Shadow King. Med eit bunnsolid sjølvtitulert debutalbum var bandet klare for å erobre verda. I ryggen hadde dei Atlantic Records som innvisterte mykje i prosjektet, samstundes som ein relativt omfattande turné satt opp. Første hinder var debutkonserten på Astoria i London.


Steve Clark – Borte, men aldri gløymt

(08.01.08) I dag, tysdag åttande Januar, er det sytten år sidan Steve Clark, gitarist i Def Leppard, gikk tragisk bort i ein alder av berre 30år. På ein dag som dette er det all den gode musikken han lagde som vi bør heidre.


Fleire band klare for Sweden Rock Festival

(03.12.07) Denne veka la Sweden Rock Festival ut ytterlegare ti nye namn. Blant dei annonserte var kanonar som Def Leppard og Whitesnake blant godbitane.


Def Leppard til Norge

(13.11.07) Iron Maidens konsertar på Valle Hovin og Lerkendal, samt Bon Jovi sin konsert på sistenevmnte stadion får spaltemeter på spaltemeter i avisene. Samstundes kjem kanskje 80tallets aller mest populære band endelig tilbake til Norge etter eit fravær på over 10år.


Sweden Rock dag 2: Sjarmoffensiv fra Sheffield

(10.06.06) (Sølvesborg/PULS): Under den andre dagen på årets Sweden Rock Festival spilte solen en stor rolle, og fra scenene ble det mye nostalgi og moro. En programmessig sterk dag, med en etterlengtet headliner til slutt.


Def Leppard: X

(13.09.02) De skaper aldri ubehagelig ørefyll. Men bandet er dessverre blitt fullstendig irrelevant. De påkaller svært sjelden annet enn likegyldigheten. Synd, fordi Def Leppard i sin storhetstid i sannhet var med på å skape historie - både på salgslistene og i musikalsk forstand.


Def Leppard: Euphoria

(17.06.99) Joe Elliott har lagt seg til noen særs kledelige hulk a la Steven Tyler. Ellers er alt ved det gamle – hvilket vel må bety at dette låter håpløst datert? Nix. Def Leppard låter like riktig i ’99 som i ’87. De skal nemlig være sånn; et åttitallsband.


En ny vinner fra Def Leppard?

(07.04.99) Def Leppard vender tilbake til stadionrocken og vinnerformelen fra åttitallet på “Euphoria”(Mercury/Polygram). Den gamle fansen kan storme platebutikkene under utgivelsedatoen 8. juni. Singelen “Promises” kommer 24. mai.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.