Jørun Bøgebergs metode

Hva ville Jesus gjort? heter det gjerne i kristenkretser. Her får du svaret på hva Jørun Bøgeberg ville gjort, om han trengte dypt inn i den norske folkemusikken.

Av Arild Rønsen // 17.05.26

Jørun Bøgebergs metode er en helt annen. Naturlig nok, selv om også han har dype røtter i rocken. Da 70-tall ble til 80-tall var han medlem i både det tunge «eksorsistbandet» Flax og i det viden kjente progrockbandet Junipher Greene. I våre øyne har han briljert som solo-artist gjennom albumene «Basstard» og «High and Lowsome». Videre har han turnert med a-ha, og spilt i bokstavelig talt utallige americana-settinger.

Det blir på ingen måte feil å si at Jørun Bøgeberg er musikernes musiker. Man skal leite en stund for å finne en bassrolle han ikke kan bekle.

Når han nå kaster seg over folkemusikken, gjør han det i mildt sagt utradisjonell form. «Her i Tage» består av både nyskrevne og tradisjonelle komposisjoner, men alt er på sett og vis tradisjonell folkemusikk. Tradisjonsmusikk er kanskje det rette begrepet? Vanskelig, dette her.

Lydbildet er så godt som helakustisk. Jørun spiller vel sjøl hovedsakelig på en elektrisk bass, i tillegg til at han også trakterer diverse andre instrument med strenger. Men medhjelperne hans er strømløse. Bodil Niska (tenorsaksofon), Stein Erik Tafjord (tuba), Trygve Beddari (trekkspill), Rune Arnesen (trommer), Asbjørn Bøgeberg (fele).

Hvor langt er det fra «Hirisjøvalsen» til tradisjonell, amerikansk country? Ikke langt. Og «Aursunden» er vel strengt tatt gammeldans?

Sånn kunne jeg holdt på, låt for låt, hele albumet gjennom. Ofte halter det av gårde, som i «Gardguten». Men det halter av gårde fordi det skal halte av gårde, om du skjønner. Backbeat på originalspråket.

Om du syns dette høres gøyalt ut, så har du helt rett. Musikk like godt egna for en bakgård i hovedstaden som på setra i Lom.