Lord of the Lost - genialt, også på skive
Jeg har vært litt tilbakeholden med å høre på denne skiva. Rett og slett fordi de var så kule live, og jeg var bekymret for at skiva ville bli en liten nedtur. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg.
Melodi Grand Prix-sirkuset er i gang. Eurovision Song Contest (ESC), avholdt for første gang i 1956 for å bidra til «fred og vennskap mellom europeiske land». Fullt forståelig, men hvorfor man da lar Israel delta fatter ikke jeg. Fred, vennskap og Israel hører overhodet ikke hjemme i samme setning.
I år har jeg derfor tenkt å boikotte det, kanskje for aller første gang. Ikke at jeg normalt ser på det, men det skyldes at jeg har hatt et syn om at det er rimelig elendig musikalsk. Dog har jeg innsett de siste par årene at det faktisk har vært mange bra band som har deltatt – Blind Channel, Cyan Kicks, The Rasmus, Kalush Orchestra og nå sist Lord of the Lost.
Hadde det ikke vært for at jeg i år boikotter det, hadde jeg faktisk sett på og fulgt med - for jeg mistenker at det kanskje er noen juveler der. Dengang ei. Boikott er viktig.
Lord of the Lost, med Chris «The Lord» Harms i spissen, har gitt ut en trilogi der denne utgivelsen er den tredje og siste. «Det var ikke meningen å lage en skivetrilogi, men så var det så mange låter, vi håper dere liker dem!» og det har endog blitt seks skiver – for alle har kommet som instrumentalutgivelser også.
Jeg har vært litt tilbakeholden med å høre på denne skiva. Rett og slett fordi de var så kule live, og jeg var bekymret for at skiva ville bli en liten nedtur. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Mange band sliter med å overføre energien på scena til skiva. Avantasia er kanskje det beste eksempelet – på skive er de i beste fall uinteressante, men live er de et hinsides show og vel verdt et besøk!
Heldigvis er bekymringene bortkastet. Energien fra scena er tydelig på skiva. Lord of the Lost er rett og slett et himla bra band. Tekstene er underfundige og gode, smått politiske og helt passende for en slik «i år boikotter jeg ESC»-artikkel.
«I hate people being told who they love is a sin // I hate people being oppressed with no freedom to think // I hate people feeling forced to collude in the spin
I hate people forcing torture for the crime of a kiss // I hate people telling me that some college can mix // I hate people being threatened by the truth on their lips»
Lord of the Lost er rett og slett et genialt band også på skive, og jeg er smått imponert. Eller, jeg har vært det siden skiva havna på heavy rotation på speller’n. Problemet med å anmelde skiver er at det er tidvis mange låter som skal lyttes til, det er kø på speller’n, men jeg har bare lyst til å kjøre den éne skiva på repeat.
At Harms i tillegg til å synge så vakkert også spiller cello, er bare luksus. Bandet for øvrig består av Klaas "Class Grenayde" Helmecke (bass, backing vokal), Gerrit "Gared Dirge" Heinemann (piano, keyboards, perkusjon, gitar, theremin), Pi "π" Stoffers (gitar, backing vokal), Niklas Kahl (trommer) og Benjamin "Benji" Mundigler (gitar, keyboards, backing vokal). I tillegg har de fått med seg flere gjesteartister. Jeg har allerede begynt å snuse på Xandria, og det sier seg selv at jeg må sjekke ut Cats In Space. Hvilket herlig bandnavn!
Opus Noir Vol 3 er en helt klar kandidat for min Topp ti skiver-liste. Stemmen til Harms er fantastisk. Hele skiva er så gjennomført bra at jeg vet jeg kommer til å spille den mye fremover. Gode tekster, spenstige melodilinjer, variert og interessant og høyst lyttbar og dansbar. Varme mosegrodde flater til dansing, jeg venter på dere! Spillelista er klar!
Låtliste: Kill the Lights // I’m a Diamond (Ft. Saltatio Mortis) // My Funeral // I Hate People (Ft. Wednesday 13) // The Shadows Within // La Vie Est Hell (Ft. Kissin' Dynamite) // Square One // When did the Love Break? (Ft. Xandria) // Your Love is Colder than Death // Take Me Far Away (Ft. Cats In Space) // The Days of our Lives
Del på Facebook | Del på Bluesky