Ornette or not? Ornette!

(Kongsberg/PULS): En av de siste gjenlevende legendene innen jazzen, Ornette Coleman, avslutta åpningsdagen på jubileumsfestivalen i sølvbyen. Det gjorde Coleman på det viset som man kan og skal forvente av en stilskaper: Han tok oss med til steder vi knapt ante eksisterte og han fortalte oss at originaliteten og skaperkraften fortsatt er tilstede i fullt monn.

---

Ornette Coleman / /

Av Tor Hammerø // 01.07.04

---

Den nå 74 år gamle altsaksofonisten, trompeteren, fiolinisten, men først og fremst stilskaperen og retningsgiveren Ornette Coleman har siden han sjokkerte store deler av jazzverdenen mot slutten av 50-tallet med sin frijazz, gått sine helt egne veier og aldri latt seg binde eller båssette. Det virker det ikke som om han har noen planer om nå heller.
Sammen med sin nye kvartett, bestående av sønnen Denardo Coleman på trommer og de to bassistene Greg Cohen og Tony Falanga, tok Ornette - han er en av dem vi har lov å være på fornavn med - oss med på ei reise i sin harmolodiske verden som kun han kan. Joe Zawinul har forsøksvis prøvd å beskrive harmolodi som et uttrykk der alle spiller solo hele tiden - samtidig som ingen gjør det. Eller motsatt, kan vi kanskje legge til?

Til tross for at Ortnettes musikk er fri, åpen og tildels løs, så er den samtidig uhyre melodisk, strukturert og bestemt. Alle fire jobber hele tida i samme retning og de kontante avslutningene på de relativt korte låtene, sier mye om hva slags struktur som ligger til grunn.
Ornettes bruk av forskjellige instrumenter - fortsatt er det den hvitmalte saksofonen som dominerer - skaper flotte kontraster i lydbildet. Lydbildet, eller sounden, er fortsatt helt spesiell for Ornette - to basser og trommer sier sitt om det. Cohen - en meget allsidig bassist som spiller både med swingklarinettisten Kenny Davern, John Zorn, Elvis Costello og Tom Waits - og kollega Falanga skaper unike stemninger der Cohen stort sett bare spiller med hendene - pizzicato - og Falanga med bue - arco.
Ornette Coleman anno 2004 er fortsatt den kraften og den retningsgiveren han har vært i bortimot 50 år. Han er og blir en urkraft og hans avslutningsblues, "Turnaround", tok oss ut i natten på beste vis.

PS Konserten kom i gang en og en halv time for seint - det holder ikke, ærede arrangører!

JUBILEUMSKONSERT

Arrangørene hadde valgt en helnorsk linje på sin åpningskonsert, selve jubileumskonserten. Ved hjelp av et grunnkomp bestående av Bjørn Alterhaug på bass, Per Husby på piano - som også måtte steppe inn som konferansier for Knut Borge på kort varsel -

( )

og Roger Johansen på trommer, blei vi i løpet av vel to timer tatt med på et tverrsnitt av det som har skjedd på Kongsberg-festivalen gjennom de første 40 åra av dens levetid.

Utmerkede solister som Christina Bjordal, Bodil Niska, Karin Krog, Egil Kapstad, Hallgeir Pedersen, Tore Johansen og Lars Martin Myhre - som sammen med Ingvar Hovland hadde skrevet en hyllest til jubilanten - spilte og småpludret oss gjennom ei hyggestund som blei akkuarat det, men heller ikke noe mer. Kanskje burde arrangørene ha lagt ambisjonslista noe høyere i forbindelse med jubileet?

---

Del på Facebook | Del på Bluesky