Travis overbeviste i Bergen
(Bergen/PULS): Travis fylte ganske godt opp med folk i Haukelandshallen i går. Når et av verden hyggeligste band spiller, blir det stemning, selv om lyden ikke er helt topp.
Travis / /
Travis fikk til og med utstyret over (konserten i Oslo er flyttet til fredag, fordi bilene til Travis ikke kom seg over fjellet), så i Bergen var det storfint besøk i går. Da er selvfølgelig en idrettshall det beste man kan stille opp med. Lyden var som forventet i hallen, og ga noen begrensninger. Det er lyden fra publikum du skal høre når bassen runger, ikke ribbeveggen. En hel idrettshall er også noe stort for et intimt band som Travis, men bevares, de leverte varene.
Travis leverte en hitparade med noen nye låter fra "12 Memories". Ikke alle de nye låtene fungerte like bra. Det var låtene fra forrige almum, "The Invisible Band" som slo best an. "Side" og "Sing" skapte den gode stemningen man forventer på en konsert med et koserockband som Travis. En stemning som holdt seg hele konserten uten at det tok av.
På scenen var liv i gutta, og vokalisten Fran Healey flørtet med resten av bandet og publikum. Lyset var også veldig fint, noe som gjorde opplevelsen enda bedre. Bandet leverte også soloer som ga låtene en ny dimensjon. De spiller også råere på scenen enn på plate, så man kjeder seg ikke på Travis-konsert.
Det var først på ekstranummerne det virkelig tok av. Da Fran Healey kom på igjen og fremførte en låt på piano alene, etter å ha bedt publikum om å le hvis han spilte feil, var publikum solgt. Noe få ville tort i en idrettshall, er å synge en låt uten annen hjelp enn kassegitar og uten mikrofon. Men siden alle fremmøtte kunne "Flowers In The Window", funka det. Det ble allsang og Fran Healey hadde publikum i sin hule hånd. Avslutningen med "Peace The Fuck Out" og "Why Does It Always Rain On Me" var fantastisk.
Oslo, gled eder!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.