Travis: Bandet for de små anledninger

(Oslo/PULS): Travis har gått gradene fra So What via John Dee og Rockefeller til headlinerjobber på både Quart-festivalen og Norwegian Wood. Nå er de imidlertid tilbake til et Rockefeller som ikke var utsolgt en gang, men Travis er mer klubb- enn arenavennlig. Med andre ord trenger man ikke et Travis for de store anledninger, det holder med de små.


Travis / /


Forøvrig var det både mandag og finanskrise i Norge denne dagen, og Travis spilte jo også to ganger her til lands senest i fjor sommer og høst. Årets Ode To J. Smith er forøvrig en retur til det mer elektriske som de begynte med allerede på 1997-plata Good Feeling.

Og det var virkelig good feelingRockefeller denne kvelden, i landet som Travis betegner som sitt andre hjem. "Chinese Blues" og forrige albums "Selfish Jean" åpnet det energiske settet, før en heltent Fran Healy måkte på med "Something Anything" og "Long Way Home".


DOUGIE PAYNE: Smiler like mye, tross mindre omsetning. Foto: Odd Inge Rand.

De har kanskje kunstnerisk fått en ny vår, etter at skuffende The Boy With No Name viste frem et stagnert Travis i det brede musikalske landskapet de hadde bevegd seg i. Nå er det imidlertid mer rock for penga, noe som også gjorde sitt til at vi fikk en røskende "U16 Girls" fra debuten slengt treffsikkert i trynet midtveis.

Tro forøvrig ikke at hitsene som har gjort bankkontoene til bandet velholdne var glemt. Både "Side" og "Sing" var representert, og de mer tilbakeholdne "Driftwood" og "Closer" var også tilstede. Overraskende nok så bragte et retrosugent band oss helt tilbake til "Falling Down" som Healy rett og slett fremførte midt ute i salen. Ingen tvil om at skottene har svart belte i publikumsfrieri.


FRAN HEALY: Norge er vårt andre hjem. Foto: Odd Inge Rand.

90 minutter med ørevennlig poprock var rimelig fort gjort, selv om det sto 21 låter på lista denne kvelden. Og da "Why Does It Always Rain On Me" sto på menyen aller sist på en oppløftende mandagskveld foran et hoppende Rockefeller-publikum, så var det rett og slett good feeling der ute.

Travis spilte dette på Rockefeller:

Chinese Blues/Selfish Jean/Writing To Reach You/J. Smith/Something Anything/Long Way Down/Re-Offender/Love Will Come Through/Side/Sing/Falling Down/U16 Girls/Closer/Song To Self/Driftwood/All I Want To Do Is Rock/Before You Were Young/Turn

Ekstra: I Kissed A Girl/Flowers In The Window/Why Does It Always Rain On Me


Del på Facebook | Del på Bluesky

DH-pop/rock fra Travis

(13.10.20) Inn i det ene øret, ut av det andre. Travis er flinke, men nærmest uendelig kjedelig å lytte til.


Travis: Ode To J. Smith

(11.10.08) Etter at det stagnerte litt for skottene på "12 Memories" og "The Boy With No Name" har Travis måttet gjøre noe med soundet sitt. Resultatet er en litt mer skakk innpakning, og kassegitarene har blitt lagret bort til fordel for mer elektriske hjelpemidler. På et album som ikke har de umiddelbare låtene, virker det noe risikabelt.


Travis også til Frognerbadet

(20.03.07) Norwegian Wood ser ut til å snekre sammen et fengende flott program i år, og siste navn i skogen er skotske Travis.


Travis returnerer etter lang pause

(19.01.07) Det er omtrent fire år siden skotske Travis ga ut "12 Memories", men nå begynner det å nærme seg nytt album fra norgesvennene.


...så dro Travis rett på Mono

(06.12.03) (Oslo/PULS): 11. september 2001 skulle Travis spilt eksklusiv konsert på Mono. Av grunner som ikke er nødvendig å nevne, så ble dette avlyst. Men Travis holdt sitt ord, og gjorde en surprise-gig på Mono ved midnatt fredag.


Travis svikter aldri Norge

(06.12.03) (Oslo/PULS): Fire dager for sent sto Travis igjen på scenen i Oslo Spektrum fredag kveld. Det skulle ha vært mandag, men vinterværet gjorde at i underkant av 4.000 publikumere måtte vente litt ekstra. Og de ventet selvsagt på noe godt. Igjen.


Travis overbeviste i Bergen

(03.12.03) (Bergen/PULS): Travis fylte ganske godt opp med folk i Haukelandshallen i går. Når et av verden hyggeligste band spiller, blir det stemning, selv om lyden ikke er helt topp.


Travis: 12 Memories

(02.11.03) Travis måtte snart mene noe hvis de skulle beholde status som et av Europas største poprockband, og på "12 Memories" tar de endelig standpunkt. Dessverre har Travis fortsatt temperament som en St. Bernhardshund, derfor blir det vanskelig å ta deres nye voksenansikt helt på alvor.


Quartfestivalen dag 1

(03.07.02) (Kristiansand/PULS): Norges største musikkfestival åpna tirsdag ettermiddag. Puls var tilstede på Idrettsplassen for å bivåne Doves, Muse og Travis.


Skottene inntar Quartfestivalen

(12.03.02) Det obskure - men etterhvert svært så populære skotske bandet Belle and Sebastian blir et av trekkplastrene på sommerens Quartfestival. Et band som sjelden er å finne på en scene, skal 5. juli spille for en garantert stor folkemasse i Kristiansand. Et annet skotsk band; Norgesvennene Travis er også klare for Quart.


Mitt elskede Travis!

(14.11.01) (Oslo/PULS): OK; jeg innrømmer å ha hatt et meget overfladisk forhold til disse skottene. Faktisk er det slik at jeg ikke eier ei eneste plate med dem. Men denne tingnenes tilstand skal endres - og det fort som svint! I Spektrum leverte Travis en av de virkelig store pop-konsertene jeg har vært vitne til. Hvilken sjarm, og for noen låter!


Travis: The Invisible Band

(08.06.01) Travis’ tredje album The Invisible Band bekrefter at Fran Healy er en gudsbenådet låtskriver, og at The Man Who ikke var et "one-album wonder". For den nye Travis-skiva kan fort vise seg å bli et av årets beste album.


Travis med egen Big Brother

(07.12.00) Med et webkamera intallert i studio kan fansen følge popgruppa Travis i studio 24 timer i døgnet. Hvert 40. sekund flasher et nytt bilde over fansens PC-skjermer slik at de kan følge innspillingen av oppfølgeren til "The Man Who".


Travis til Hultsfred

(06.04.00) Programmet på Sveriges største rockfestival, Hultsfred, begynner å bli komplett etter at 11 nye navn i går ble klare, deriblant Travis og Wannadies


Helt rått, Travis!

(24.03.00) En vidunderlig konsert! Ja, Travis i levende live var helt rått!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.