Jonas Fjeld: Tidevann

Sett over langen: Med mulige unntak for Bjørn Eidsvåg og Ole Paus, er nok Jonas Fjeld vår aller jevneste artist. I år etter år leverer han, på et nesten skremmende høyt nivå. Mer og mer framstår han som Mr. Roots her hjemme.


Musikalsk er han tryggheten sjøl. Han kan dette nå - å lage sanger av en type som gjør at han hjelpe de mange som vil synge hans sanger i egne hjem med slike akkordrekker: D-A-D, D-A-E. Så enkelt kan det gjøres, og Jonas Fjeld gjør det som regel så enkelt.

Dette betyr ikke at musikken alltid er enkel. Han har nemlig med seg musikere som er minst like drevne i faget. Geir Sundstøl, Knut Reiersrud, Per Hillestad - de er i stand til å gjøre enhver tre-grepslåt til et univers av toner og klanger!

Minst merittert er nok bassisten Per Mathiesen, som imidlertid gjør en ytterst stødig jobb.

Det gjør også Nils Mathisen - kanskje er de i familie? Felespillet han presterer i "Herover Engler" er svinaktig flott. Det er forresten også kompet hans. Så enkelt, og så effektfullt, kan det gjøres.

Og Johan Egdetveit på trekkspill i zydeco-låta "Soningsudyktig"... Som en god venn av meg pleier å si det: - Arild, detta er ordendtlig musikk.

Beste låt heter "Feit Tirsdag", ikledd en bitende tekst slik bare Ole Paus kan glefse. Hadde du kanskje glemt at Jonas Fjeld er en rev på elektrisk gitar? Her har du i så fall en usedvanlig god mulighet til å friske på hukommelsen. Om ikke riffet ligger farlig nær hva Lars Lillo-Stenberg kom opp med til "Kokken Tor"?

Det bryr i hvert fall ikke meg, for dette er strålende!

Jeg tror jeg bare har en skikkelig innvending mot dette materialet. Det handler om sangen som kort og godt heter "Sangen".

Ole Paus har påny kommet opp med en sinnsykt bra tekst! Det musikalske er i samme klasse, slik at helheten lar seg sammenlikne med vidunderet av en låt Paus en gang skreiv til Sissel Kyrkjebø, "Innerst I Sjelen". (Til OL på Lillehammer, av alle evenement!) Her skulle dere turt å virkelig køle på, kjære venner! Full pupp, som det gjerne heter i deres kretser: Fullt gospelkor! Og Iver Kleive på orgel!

Jonas Fjeld lever innimellom i fare for å bli en smule pompøs, men - akkurat her - her burde noen tillatt seg å ta'n helt ut.

Så mye mer er det vel ikke å si? "Tidevann" er ei fabelaktig flott plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


70 år - og helt inn til beinet

(24.09.22) I dag fyller Jonas Fjeld 70 år! Og finere bursdagspresang kunne han ikke gitt - verken til seg sjøl eller til alle vi som har lært å elske ham.


Jonas Fjeld feirer 70-årsdagen på veien

(17.03.22) 70 år og like blid. Jonas Fjeld kjører i 70-sonen.


Intimkonsert med Jonas Fjeld og Judy Collins

(11.09.21) Intimt? I Oslo Konserthus? Ja, nettopp. Judy Collins og Jonas Fjeld eier salen, og bråkete blir det aldri.


Jonas Fjeld på gamle rocke-tomter

(15.05.21) De kaller seg Redd Jasper, og «debuterer» med en EP. Jeg skriver bevisst «debuterer» i anførsel, for dette er et lag som har vært ute en vinternatt før.


I skyggen av et annet sted, ei anna tid

(10.05.15) 62 år er ingen alder. Jonas Fjeld har lagd sin beste plate noensinne.


Svært nok

(19.04.99) Tenk å være så svær, og samtidig så til de grader normal. Jonas Fjeld er behageligheten sjøl.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.