I skyggen av et annet sted, ei anna tid
62 år er ingen alder. Jonas Fjeld har lagd sin beste plate noensinne.
Han har et livsverk bak seg, det må være lov å si – og måtte dette livet vare i mange tiår fram i tid. Jeg er ikke så opptatt av at han ble oppdaga på ny i TV 2 her forleden. Han fortjener det, for all del, men Jonas Fjeld er liksom noe mye mer enn god familieunderholdning. Skjønner?
Spesielt sammen med Ole Paus. Kan Ole Paus skrive en god, ny tekst hver dag? Hvis han ble budt opp til konkurranse, tror jeg han kunne skrive en ny tekst i timen. Det er rart, hvordan noen kunstnere bare har det. Banalt sagt, kanskje – for det er vel derfor noen av oss blir kunstnere. De bare har det.
Derfor er det bare så deilig, å høre på folk som ikke gjør forsøk på å gjøre noe nytt. Backstreet Girls kan aldri bli hip hop. Bertine Zetlitz kan aldri bli black metal. Jonas Fjeld kan aldri bli noe annet enn roots. Som Ole Paus formulerer det: Løpet er kjørt.
Men hvilket løp! Jeg tyr igjen til Paus: «Det var en lang vei, og jeg ha’kke lang tid igjen … Det var blod der! Guttungen sto der, han stod og stirra ned! … En gang i tida var det lys i alle husa her!» Det er helt sant; nesten alle linjene i disse tekstene er one-linere.
Fins det noen flinkere vokalist i dette landet, enn Jonas Fjeld? Neppe – i hvert fall ikke når han synger i moll. Jeg har ikke så mye mer å si. Det er nesten som jeg trur det var Ole Paus som formulerte ordspillet: Ferdig snakka.
JONAS FJELD
Hustrig
Columbia/Sony Music
Del på Facebook | Del på Bluesky