Svært nok

Tenk å være så svær, og samtidig så til de grader normal. Jonas Fjeld er behageligheten sjøl.

---

Jonas Fjeld / /

Av Arild Rønsen // 19.04.99

---

Sveisen går i retning Kojak, og han finner ikke lenger noen grunn til å skjule det. Tvert om; introduksjonen av Paul McCartneys ”Blackbird” handler for det meste om at hårpryden en gang i tida var av en noe annen karakter. Det låter like fint uten lugg – og Fjeld holder seg med litt av et band for tida.

Ikke noe utprega stjernelag, men de har lært seg å spille slik Daniel Lanois ville produsert dem. Per Mathisen spiller ståbass, Per Hillestad slår trommer, og Nils Mathisen imponerer stort der han vekselvis trakterer gitar, fiolin og diverse tangenter. Men hvorfor spiller han ikke banjo på ”Trodensky”?

Han snakker om Randi Hansen (”Hvis jeg fikk være sola di”), om en type rasling i eggstokkene... og ender opp som solo-pianist i den tvers gjennom fantastiske sangen ”Sett Bagen Fra Deg”. Kanskje har ikke låtskriverparet Paus/Fjeld kommet nærmere himmerik?

Vi får ”Den Svarte Elva”, ”When Morning Comes To America” hentes fra felleskatalogen med Rick Danko og Eric Andersen, mens spellemannpris-innbringende ”The Bells Are Ringing For You Now” kommer i ny og ganske annerledes nede utgave.

Blant veldig mange høydepunkt, når han toppen med ”Hu Derre Du Veit”. Tom Waits kunne ikke gjort den det spor bedre.

Svær? Fjeld er svær, han.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky