70 år - og helt inn til beinet

I dag fyller Jonas Fjeld 70 år! Og finere bursdagspresang kunne han ikke gitt - verken til seg sjøl eller til alle vi som har lært å elske ham.


Han synger på engelsk i sin 70-årsfeiring. Unntaket er Arne Svingens tekst «Vi veit aldri», en klassisk bluegrass-låt med banjo og fiolin. Men han byr på overraskelser. «I Can Dance» er rein soul! Med blåsere og fett orgel!

Terje Nilsen har skrevet all musikken sjøl, mens de fleste tekstene er signert Hugh Moffat. Man gjør hva man kan best her i verden; en god leveregel.

Jevnt over går det stille og rolig for seg. Jonas Fjeld befinner seg midt i sentrum av «americana». Kompositorisk utfordrer han sjelden; her er ikke fullt av dissonanser. Men alt låter likevel helt nytt. Det fins ikke én låt på dette albumet som får deg til å tenke at «den har jeg kanskje hørt før».

Jeg har vært innom klassisk soul-inspirasjon, og byr han kanskje på enda mer nytt? Han gjør faktisk det. «Love Strikes» høres ut som en ny låt fra Dance With A Stranger! Mye av denne feelinga ligger i det faktum at produsenten Ole Jørgen Myklebust får utløp for sine evner som trompeter.

Han avslutter med «Sansa’s Wedding Song»; kammer-pop. Cello, klarinett, fiolin, trombone, trompet og flygel.

Etter noen år i bransjen har jeg opparbeida meg en velutvikla allergi mot uttrykk som «verdensklasse», «the best ever» etc. – ja, du skjønner hva jeg mener. Men dette veit jeg:

Jonas Fjeld har aldri vært bedre på plate. Blir det vakrere enn duett mellom Jonas Fjeld og Rebekka Nilsson?

Gratulerer med dagen, Jonas Fjeld!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Fjeld feirer 70-årsdagen på veien

(17.03.22) 70 år og like blid. Jonas Fjeld kjører i 70-sonen.


Intimkonsert med Jonas Fjeld og Judy Collins

(11.09.21) Intimt? I Oslo Konserthus? Ja, nettopp. Judy Collins og Jonas Fjeld eier salen, og bråkete blir det aldri.


Jonas Fjeld på gamle rocke-tomter

(15.05.21) De kaller seg Redd Jasper, og «debuterer» med en EP. Jeg skriver bevisst «debuterer» i anførsel, for dette er et lag som har vært ute en vinternatt før.


I skyggen av et annet sted, ei anna tid

(10.05.15) 62 år er ingen alder. Jonas Fjeld har lagd sin beste plate noensinne.


Jonas Fjeld: Tidevann

(04.09.01) Sett over langen: Med mulige unntak for Bjørn Eidsvåg og Ole Paus, er nok Jonas Fjeld vår aller jevneste artist. I år etter år leverer han, på et nesten skremmende høyt nivå. Mer og mer framstår han som Mr. Roots her hjemme.


Svært nok

(19.04.99) Tenk å være så svær, og samtidig så til de grader normal. Jonas Fjeld er behageligheten sjøl.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.


Tasmin Archers musikalske gryte

(19.09.25) De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på.


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!