70 år - og helt inn til beinet

I dag fyller Jonas Fjeld 70 år! Og finere bursdagspresang kunne han ikke gitt - verken til seg sjøl eller til alle vi som har lært å elske ham.


Han synger på engelsk i sin 70-årsfeiring. Unntaket er Arne Svingens tekst «Vi veit aldri», en klassisk bluegrass-låt med banjo og fiolin. Men han byr på overraskelser. «I Can Dance» er rein soul! Med blåsere og fett orgel!

Terje Nilsen har skrevet all musikken sjøl, mens de fleste tekstene er signert Hugh Moffat. Man gjør hva man kan best her i verden; en god leveregel.

Jevnt over går det stille og rolig for seg. Jonas Fjeld befinner seg midt i sentrum av «americana». Kompositorisk utfordrer han sjelden; her er ikke fullt av dissonanser. Men alt låter likevel helt nytt. Det fins ikke én låt på dette albumet som får deg til å tenke at «den har jeg kanskje hørt før».

Jeg har vært innom klassisk soul-inspirasjon, og byr han kanskje på enda mer nytt? Han gjør faktisk det. «Love Strikes» høres ut som en ny låt fra Dance With A Stranger! Mye av denne feelinga ligger i det faktum at produsenten Ole Jørgen Myklebust får utløp for sine evner som trompeter.

Han avslutter med «Sansa’s Wedding Song»; kammer-pop. Cello, klarinett, fiolin, trombone, trompet og flygel.

Etter noen år i bransjen har jeg opparbeida meg en velutvikla allergi mot uttrykk som «verdensklasse», «the best ever» etc. – ja, du skjønner hva jeg mener. Men dette veit jeg:

Jonas Fjeld har aldri vært bedre på plate. Blir det vakrere enn duett mellom Jonas Fjeld og Rebekka Nilsson?

Gratulerer med dagen, Jonas Fjeld!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Jonas Fjeld feirer 70-årsdagen på veien

(17.03.22) 70 år og like blid. Jonas Fjeld kjører i 70-sonen.


Intimkonsert med Jonas Fjeld og Judy Collins

(11.09.21) Intimt? I Oslo Konserthus? Ja, nettopp. Judy Collins og Jonas Fjeld eier salen, og bråkete blir det aldri.


Jonas Fjeld på gamle rocke-tomter

(15.05.21) De kaller seg Redd Jasper, og «debuterer» med en EP. Jeg skriver bevisst «debuterer» i anførsel, for dette er et lag som har vært ute en vinternatt før.


I skyggen av et annet sted, ei anna tid

(10.05.15) 62 år er ingen alder. Jonas Fjeld har lagd sin beste plate noensinne.


Jonas Fjeld: Tidevann

(04.09.01) Sett over langen: Med mulige unntak for Bjørn Eidsvåg og Ole Paus, er nok Jonas Fjeld vår aller jevneste artist. I år etter år leverer han, på et nesten skremmende høyt nivå. Mer og mer framstår han som Mr. Roots her hjemme.


Svært nok

(19.04.99) Tenk å være så svær, og samtidig så til de grader normal. Jonas Fjeld er behageligheten sjøl.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.