Pastor Cave og hans salige menighet

-He’s a ghost, he’s a god, he’s a man, he’s a guru, synger Nick Cave - og oppsummerer selv hvordan 5000 tilskuere så på han og The Bad Seeds i Oslo Spektrum torsdag kveld. Mannen beviste en gang for alle at han er en av de siste gjenlevende av den snarlig utdøende rasen levende rocklegender.


Nick Cave And The Bad Seeds / /


Som en pastor glir han inn på scena i Spektrum, ulastelig antrukket i svart dress, og foretter kveldens første salme; "As I Sat Sadly By Her Side"- første singel fra hans nye plate "No More Shall We Part".

Og menigheten i Oslo Spektrum er ikke sene om å vise respekt. Pastor Cave har alle i sin hule hånd fra første akkord, og leder oss videre gjennom nydelige "Oh My Lord" som live låter tyngre og mer rocka enn album-versjonen. Det er seigt og deilig mektig.

Kveldens messe skal inneholde mye smerte, og kjærlighetens pinsler er en av dem vi får presentert med vakre "Lime Tree Arbour" fra ‘97-suksessen "The Boatman’s Call". Cave tenner kveldens første sigarett, maner frem ordene og er i storform.


POSØR? Joda, men noen har lov til det. ( )

- You can sing to this one if you like, mumler Cave og kjører i gang en av kveldens største høydepunkt, den sakrale og ubeskrivelig vakre "Hallelujah". Warren Ellis’ felespill er tåredryppende vakkert og får hår på alle kroppsdeler til å reise seg i dyp respekt. Selv i fraværet av koringen til de irske søstrene McGarrigle (som finnes på låtas album-versjon) klarer The Bad Seeds å løfte låten til nye høyder live, og det viser bare dens styrke.

Konserten blir naturlig nok dominert av spor fra "No More Shall We Part", men Cave og Co. balanserer det fint med en del eldre låter også, noe som selvfølgelig slår godt an hos publikum. En av klassikerne som høster mest applaus er den magiske "Red Right Hand" som makter å mane frem både demoner og djevelen sjøl - på høylys dag.

Kvelden byr på to overraskelser: Først at Nick Cave synger så kraftfullt og sterkt live, noe jeg aldri hadde regnet med. I tillegg at det nye, stillferdige låtmaterialet kunne tilføres så mye energi og aggressivitet live, og det på vellykket vis! Låtene tilføres virkelig en ekstra dimensjon fra scenekanten.

Ifølge Expressen var gjengens konsert i Stockholm onsdag lovende fra starten, for så å dabbe av utover. I Spektrum var stoda annerledes; her ble konserten bare bedre og bedre jo lenger den varte, og jo mer entusiastisk publikum oppførte seg. Det var tydelig at bandet på scena trivdes og hadde en fin kveld.

The Bad Seeds er gode kostyme-makere, og en av låtene de vellykket ikler en tøffere drakt er piano-balladen "15 Feet Of Pure White Snow" som fremføres med en snert og kraft man ikke finner på skiva. Elegant. Gjennomført.


PSTOR CAVE: Ikke godt å si om han inviterte til en kristen- eller til en svart magi-messe. ( )

På maniske "Do You Love Me" vet man ikke lenger om man er på en kristen- eller svart magi-messe, men uansett lar alle seg rive med. Så plutselig trer gitaristen Blixa Bargeld frem til mikrofonen, og starter det som blir en duett med mester Cave på klassikeren "The Weeping Song". Ett ord kan beskrive det hele: Ekstase!

"The Mercy Seat" forsvinner i en grøt av vokal og gitarstøy før bandet tar en kort pause og til trampeklapp kommer tilbake og leverer den praktfulle "Love Letter", som etterfølges av en like praktfull PJ Harvey-fri versjon av "Henry Lee". Nå er superlativene brukt opp, og den totale konsertopplevelse nærmer seg slutten.

Nick Cave og hans The Bad Seeds avslutter maktdemonstrasjonen med en energisk versjon av "The Curse Of Millhaven" fra Murder Ballads. Cave presenterer vekselsvis bandet mens han remjer gjennomgangsfrasen All gods children they have to die!. Helt villt, og helt deilig sykt!

Konserten torsdag kveld var en berusende hyllest til rocken, kjærligheten, døden og livet, og det gjort av Nick Cave slik bare han kan det. Mannen er virkelig et sant geni. La oss alle som fikk delta på denne 90 minutter lange messen bøye hodet i dyp respekt og ærbødighet. For det blir lenge til vi får oppleve noe liknende, det er helt sikkert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det er ikke bare bare å anmelde Nick Cave

(04.10.24) «Du skal på Nick Cave i kveld?? Og er ikke særlig interessert??» Jazzkompisen er forundret. Jeg må jo bare være ærlig. «Jeg dumpa'n jo for noen år siden fordi han var utro med Warren, og jeg er litt usikker om vi er på talefot.»


Himmelsk, Nick Cave!

(01.09.24) Overveldende. Et album det faktisk er vanskelig å ta inn over seg.


This much I know to be true

(12.05.22) Øyakino, Vika kino, 11/5/22: Jeg har et rart forhold til Nick Cave. The gentleman in black, mannen som tilsynelatende ikke har forandret seg fra første gang jeg så ham på 90-tallet. Uansett om det har vært med The Bad Seeds eller alene med et flygel (som på Grieghallen i 1999) har det alltid vært noe magisk over det han har produsert.


Nick Cave – tolka av en 14-åring

(02.01.22) Jeg har sagt det før, og det gjelder fortsatt: Det er noen ganger om å gjøre å henge med helt fra begynnelsen.


Nick Caves vemodige triumf

(28.02.21) Det er nok bare én mann som kan beskrive et blodbad i så lekre vendinger. Nick Cave.


Og vakrere kan det vel ikke bli?

(06.10.19) Nick Cave hyler til oss: «I’m waiting for peace to come!» Ord blir fattige i møte med «Ghosteen».


Roskilde '08: Uferdig prosjekt

(05.07.08) Nick Cave. Nick Cave. Nick Cave. Bare navnet frambringer så mye respekt at jeg rett og slett ikke tør å være negativ i denne anmeldelsen, selv om konserten var litt kjedelig. Vi sier at det var dritbra.


Nick Cave & The Bad Seeds: Dig, Lazarus, Dig!!!

(17.03.08) Det begynner å bli et kvart århundre siden Nick Cave og Mick Harvey dannet The Bad Seeds etter askene fra The Birthday Party. På deres 14. album har Nick Cave sendt pianoet på ferie, og plukket opp gitaren. Dette er kanskje mannens tøffeste plate hittil.


Nick Cave & The Bad Seeds til Oslo

(29.01.08) I forbindelse med sitt nye album "Dig, Lazarus, Dig!!!", tar den legendariske mørkemannen med seg sitt faste backingband The Bad Seeds til Oslo Spektrum fredag 16. mai.


Nytt album fra Nick Cave i mars

(06.11.07) Nick Cave & The Bad Seeds slipper sitt fjortende album i mars. Dette blir oppfølgeren til den doble utgivelsen "Abottoir Blues/The Lyre Of Orpheus" fra 2004.


Nick Cave gir ut dvd

(19.11.06) For ikke lenge siden annonserte han nytt materiale med bandet The Grinderman, og nå er det flere gode nyheter på vei til hans mange fans. 29. januar kommer Nick Cave And The Bad Seeds med en dobbel live-dvd.


Nick Cave gjør garagerock

(09.11.06) Nick Cave og medlemmer fra The Bad Seeds har dannet sideprosjektet Grinderman, som i mars slipper sitt første album. En smakebit, "No Pussy Blues", kan høres på gruppas Myspace-side.


Giganten Nick Cave

(28.09.04) (Oslo/PULS): Nicholas Edward Cave framstår cleanere enn noensinne, men fremdeles riv ruskende gal. PULS var tilstede på den andre av to konserter i Oslo Konserthus, hvor Nick trollbandt salen med sin delikate blanding av hardtslående rock og såre ballader.


Blixa forlater Nick Cave and The Bad Seeds

(04.03.03) Gitaristen i Nick Caves band The Bad Seeds, tyske Blixa Bargeld, har valgt å forlate gruppen, som han har vært medlem av siden starten for nesten 20 år siden og til og med det nye albumet "Nocturama".


Nick Cave and The Bad Seeds kommer med nytt album i 2003

(27.09.02) Albumet kommer til å være deres tolvte studioalbum og er oppfølgeren til fjorårets brilliante "No More Shall We Part".


Nick Cave for Pulp

(27.02.02) Pulp er på gang med nytt album. I den anledning har de inngått et kompaniskap med Nick Cave.


Nick Cave: No More Shall We Part

(31.03.01) Det virker som århundrer siden Birthday Party skrangla i vei. Nick Cave byr sine lyttere på midnattsmesse. Alt er helt nede, men likevel - akkurat like mye "rock" som før. Dette er det uten sammenligning beste Cave-albumet jeg har hørt. "God Is In The House"; akkurat den feelinga.


Nick Cave And The Bad Seeds: As I Sat Sadly By Her Side (sgl)

(29.03.01) Blixa Garbeld/Mick Harvey drar i gang et enkelt, elektrisk gitarkomp, Warren Ellis toucher såvidt sine fiolinstrenger – før Nick Cave faller inn med sitt spartanske, men akk så virkningsfulle pianospill. Her er første singel fra det nye albumet til Nick Cave And The Bad Seeds.


Briskeby til 'Kilde

(06.03.01) Firedobbelt Spellemannspris-vinnende Briskeby er ikke overraskende booka til året Roskilde-festival. Guns N'Roses har allerede vært klare en stund, men nå er også PJ Harvey bekrefta, samt amerikanske Tool og indipoper'ne Karate.


Nick Cave til Oslo i april

(13.02.01) Alt tyder på at Nick Cave & The Bad Seeds ankommer Oslo 19. april og deler sine beste øyeblikk med oss på Club Spektrum samme kveld. Rune Lem ved Gunnar Eide Concerts har jobba intenst de siste dagene med å få kontrakten i havn, uten å lykkes, foreløpig - men pollstar melder i dag om at konserten er i boks.


Nick Cave velger seg april

(29.12.00) Vi loves at det kommer i april - og det er da ikke mer enn max fire måneder til...? Som vi tidligere har meldt, har det nye albumet fra Nick Cave And The Bad Seeds har fått tittelen "No More Shall We Part". Utgivelse: April 2001.


Nytt Nick Cave-album

(12.12.00) Nick Cave And The Bad Seeds lanserer sitt 11. album på nyåret. Tittelen blir "No More Shall We Part". Dette blir bandet første med nytt materiale på over tre år, da de ga ut "The Boatman's Call".


Nick Cave & Barry Adamson

(05.04.99) Når er det egentlig riktig å si at et band er “oppløst”? En gang i verden spilte Nick Cave i The Bad Seeds – sammen med bl.a. Barry Adamson. Førstkommende torsdag står de sammen på en London-scene.


Cave-konserten utsolgt på 3 timer!

(20.02.99) Nick Cave’s konsert i Grieghallen i Bergen ble utsolgt på utrolige 3 timer fredag morgen!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.