Teenage Fanclub: Lite Teenage Kicks

(Oslo/PULS): Fredag sto de skotske popfavorittene Teenage Fanclub på en norsk scene for første gang på to år. Denne gangen hadde de tatt med seg rikelig av gamle låter i kofferten, til glede for et Rockefeller fylt til randen av trofaste fans. Kvelden ble en høyst varierende opplevelse som vekslet mellom dype daler og glitrende høyder.

---

Teenage Fanclub / /

Av Marianne Jemtegård // 27.11.00

---

Det var sikkert flere med meg som lurte på hvordan Howdy!-låtene ville fungere live. I motsetning til tidligere album er sisteskiva stort sett fylt med rolige, harmonibaserte låter som det nok er en utfordring å få en fin fremdrift på live.

Det virket som om denne utfordringen ble litt for stor for gruppa denne kvelden. ”Accidental Life” var direkte svak – her druknet vokalen i gitarene.

Singellåta ”I Need Direction” var for så vidt en fin lytteopplevelse med presise harmonier og myke gitarer, selv om også den manglet det lille ekstra.

”My Uptight Life” skurret også en smule, og ble for tam og treg i forhold til albumvarianten, selv om de flerstemte vokalharmoniene her var upåklagelige.

Foran scenen presset de aller ivrigste seg sammen og ropte gamle ønskelåter til Norman Blake & co. Og det var nok flere som fikk ønskene sine oppfylt denne kvelden. De som hadde regnet med en gjennomkjøring av låtene fra sistealbumet Howdy! fikk seg nok en overraskelse i det andrelåta ”Cabbage” (fra Thirteen) dundret ut av høyttalerne.

Resten av settet var bygd opp av låter fra de fire siste albumene. Av totalt nitten låter var kun seks hentet fra Howdy!Like mange ble hentet fra det forrige albumet Songs From Northern Britain.

Allikevel var det først i andre halvdel av settet at Fancluben virkelig viste hva de er gode for. På ”Speed Of Light” sprutet det virkelig av gruppa. Lysene glitret i oransje og gull, Speedboat-mann Finaly Macdonald lekte med tangentene, Norman, Gerard sang klokkeklart og gitarene strømmet ut av den klassiske Vox-forsterkeren.

Spesielt hyggelig var gjenhøret med Grand Prix-låtene ”Sparkys Dream”, ”Verisimilitude” og ”About You”. Sistnevnte fikk en helt ny livedrakt og fremsto nedstrippa og genialt enkel med mer kraft og trøkk, en forandring som så absolutt kledde låta.

”Don’t Look Back” ble introdusert som gruppas personlige favoritt, og det er slettes ikke rart. Låta satt som spikra med kraftgitarer og innyndende vokal. ”On The Radio” avsluttet settet med fynd og klem, og det var lett å se at Teenage Fanclub koste seg på scenen.

Blant ekstranumrene var Howdy!-låta ”Dumb Dumb Dumb” også en liten skuffelse, selv om den ble avsluttet med et forrykende lekeorgelsus av Raymond McGinley. Knallåta ”Sparky’s Dream” fikk siste ordet før Teenage Fanclub takket for seg og reklamerte for Bevis Frond på Last Train søndag.

Fanclub leverte en svært ujevn konsert denne kvelden. Nedturene var det mer enn nok av. Men når alt klaffet viste Teenage Fanclub at noen av verdens beste poplåter fortsatt kan glitre på scenen - ikke bare i CD-spiller’n hjemme.

Teenage Fanclub spilte følgende låter denne kvelden:
Near You/ Cabbage/ Verisimilitude/ Ain’t That Enough/ Your Love Is The Place Where I Come From/ Speed Of Light/ Don’t Want Control Of You/ My Uptight Life/ Don’t Look Back/ Mellow Doubt/ About You/ I Need Direction/ Start Again/ On The Radio.

Ekstranumre:
Cul De Sac/ Can’t Feel My Soul/ Dumb Dumb Dumb/ Sparkys Dream.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky