Teenage Fanclub: Man-Made

I anledning Teenage Fanclubs norgesbesøk denne uka, er det på sin plass å endelig anmelde bandets siste skive. I takt med en del svake utgivelser, har bandet tapt seg i popularitet. "Man-Made" er langt ifra Teenage Fanclub på sitt beste, men et par særdeles sterke enkeltlåter redder skiva fra å framstå som direkte dårlig.


Etter at skottene fikk et lite gjennombrudd med "Bandwagonsque" tidlig på 90-tallet, gikk det bare oppover. Bautaen "Grand Prix" (1995) vil for alltid bli stående som et av 90-tallets aller beste pop/rock-album, mens oppfølgeren "Songs From Northern Britain" (1997) også viste et band som virkelig maktet å kle de gode popharmoniene fra 60-tallet i moderne drakt.

Årene som fulgte var preget av få utgivelser og plateselskap-trøbbel, og litt etter litt ble bandet nesten glemt. Årets utgivelse slippes på eget selskap (derav tittelen), og er bedre enn for eksempel "Howdy" (1999), men ikke på noen måte av samme standard som det bandet leverte på midten av 90-tallet.

Det starter ypperlig med "It`s All In My Mind", som kvalitetsmessig er Teenage Fanclub på sitt aller beste. En ultrafengende melodi som starter med en litt utradisjonell rytmeseksjon i bakgrunnen, før det hele glir over i en klassisk TF-låt.

Selve låtskrivinga har vært det største problemet de siste årene. Bandet har ikke maktet å skape de virkelig store låtene som bare brenner seg fast i hjernebarken, og dessverre er dette også tilfellet på "Man-Made". Mange av låtene er fort hørt og fort glemt. Etter den sterke åpninga er vi tilbake i middels-land - helt til nok en fantastisk låt ankommer på spor fem. "Slow Fade" er powerpop av sylskarpt kaliber, og dette er ei låt som klokker inn på under 2 minutter!

Den litt folky akkustiske "Cells" er et tredje gullkorn på skiva, mens Jayhawks-aktige "Flowing" også er et av lyspunktene på albumet.

Om man plukker vekk de gullkorna som er nevnt, er det dessverre relativt labert. Dessverre, fordi bandet har så mye potensiale at de burde kunne komme opp med et killer-album hver eneste gang de rører på seg. Jeg ser ikke bort ifra at Teenage Fanclub igjen kan skyte gullfuglen, men "Man-Made" er et vådeskudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Endless Arcade» - sett gjennom to par briller

(04.05.21) Teenage Fanclub er et viktig band for oss i PULS. Man kan faktisk si bandet er del av vårt DNA; vi har alltid vært glad i britisk popmusikk. Så nå gir vi deg faktisk 2 anmeldelser av bandets foreløpig siste utspill.


Teenage Fanclub: Shadows

(07.06.10) Med «Shadows» nærmer Teenage Fanclub seg snart skyggene av seg selv, etter å ha hatt «Songs From Northern Britain» og «Grand Prix» på samvittigheten gjennom 90-tallet.


Falmende Fanclub

(20.11.05) (Stavanger/PULS): Teenage Fanclub avsluttet sitt lille norgestokt på Folken i Stavanger fredag kveld, foran drøyt 300 mennesker. Det ble ikke den festforestillingen man kunne håpet på, og konserten tydeliggjorde at Teenage Fanclub ikke lenger makter å skape de store overskriftene - og at de har rett og slett har gått litt ut på dato.


Teenage Fanclub til USA

(20.06.01) For første gang på seks år reiser Teenage Fanclub på USA-turné i sommer. Bandet som spilte under vår egen Norwegian Wood-festival skal spille ni konserter i USA i starten av juli.


Svensk maktdemonstrasjon i Frognerbadet

(10.06.01) (Oslo/PULS): Første dag av Norwegian Wood 2001 ble en herlig suksess fra ende til annen. I sentrum: To eksepsjonelle svensker - en på noenogtjue, en på noenogfemti. Faktum er at Håkan Hellström utmerka godt kan vise seg å bli sin generasjons Ulf Lundell. Begge sjarmerte de det fullpakka Frognerbadet fullstendig i senk.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


Ulf Lundell til Frognerbadet!

(04.04.01) Vi tør garantere minst to, sannsynligvis tre, festlige dager i Frognerbadet tidlig i juni. Norwegian Wood presenterte i dag sitt program - og lørdag 9. juni får vi oppleve både Madrugada og Ulf Lundell!


Teenage Fanclub: Lite Teenage Kicks

(27.11.00) (Oslo/PULS): Fredag sto de skotske popfavorittene Teenage Fanclub på en norsk scene for første gang på to år. Denne gangen hadde de tatt med seg rikelig av gamle låter i kofferten, til glede for et Rockefeller fylt til randen av trofaste fans. Kvelden ble en høyst varierende opplevelse som vekslet mellom dype daler og glitrende høyder.


Teenage Fanclub: I Need Direction (sgl)

(10.11.00) Liker du god pop, liker du Teenage Fanclub. Så enkelt er det. Nå er de her med mer godsaker. Er du av den grådige sorten, som ikke nøyer deg med albumet Howdy!s 12 lekkerbiskener, kan singelen "I Need Direction" anbefales. Her får du tre nye låter å nynne på før du hiver på deg den utvaska "Thirteen" T-skjorta di og småløper til Rockefeller 24. november.


Teenage Fanclub til Columbia

(12.07.00) Teenage Fanclub har skrevet kontrakt med Columbia Records og bekrefter at deres nye album vil komme ut i oktober. De har tidligere gitt ut på Alan McGees Creation Records, men denne labelen er nå lagt ned.


Teenage Fanclub-trommis slutter

(29.03.00) Teenage Fanclub og trommeslager Paul Quinn har skilt lag. Og det på tampen av innspillingen av deres nye album.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.